Fotoutfordring i april: sløret vann

ISO 100, blender f/22 og lukkertid så lang det lot seg gjøre.

Jeg kunne strukket lukkertiden enda lenger om jeg hadde hatt gråfilter. Jeg synes likevel jeg klarte å fange nok av vannets bevegelser til at jeg fikk fram et sløret uttrykk.


...

Neste gang vil jeg prøve å leke meg med stille vann. Uttrykket kan bli poetisk, nærmest malerisk. Mer da tror jeg jeg må skaffe meg gråfilter først...

Svart. Dramatisk, elegant og bestemt

Kjøkkenet, med sine svarte fronter. Det har sin egen edge.

Kunstboka, vintagekameraet og blomsterpotta. Elegante på hver sin måte. 

Lampa fra et bruktmarked i Berlin. Streng, men likevel til å bli glad i. 

Medisinskapet som har overlevd tre generasjoner. Svært tilpasningsdyktig. 

Bollen med de bestemte piggene. Egentlig mest søt, som en lubben kråkebolle. 

Stillebenet, med de klassiske formene. Elegant. 

Bordet fra loppemarkedet. Herlig åttitalls og herlig dekadent. 

Svart er en farge som har fulgt med fra min første hybel. Den kan uttrykke så mange ulike ting, men tilføyer gjerne litt dramatikk, eleganse eller edge. Det kan jeg like, like mye nå som i mine fjerne studiedager. 

Åtte uker gammel

Smilene kommer hyppigere og hyppigere, hendene strekker seg mot oss og vil ta på og bli kjent med ansiktene våre, og av og til sover hun gjennom hele natta. Magetrening er nesten artig, og den lille boka om den svarte katten er interessant lesing. Vi fortsetter å glede oss over den lille finingen vår. Så heldige vi er!

Terrakotta og fersken. Jordbundet og trygt, men samtidig friskt og drømmende

Godfølelser hele veien. 

En litt annerledes påske

Påska 2019 nærmer seg slutten. 

Vi har ikke vært på fjellet, men er likevel fornøyde. Solstråler har kysset oss nesten daglig...

...vi har gjennomført årets første grilling...

 ...og vi har hatt mengder av kvalitetstid  med folk vi er glade i. Det er i grunnen mer enn nok til å føle seg godt fylt opp av lykke. 

Grønt. Organisk, friskt, trygt og varmt.

Grønt er min all-time-favourite farge.

Det nye barnerommet domineres av minty breeze, en grønnfarge som gir en deilig følelse av ro og harmoni. 

Flere andre steder i huset har vi malt i grønnfargen fusion. Den gir litt ulike uttrykk gjennom dagen, men først og fremst gir den energi. 

På klær vil jeg gjerne ha en grønnfarge som puncher litt. Det går godt overens med den røde hårfargen min. 

Dypere grønnfarger gir assosiasjoner til naturen, og føles både delikat og trygt. Jeg omgir meg gjerne med den typen ro. 

Når det grønne nesten skjærer over mot grått, skapes også et delikat uttrykk. Jeg elsker følelsen jeg får når jeg legger hendene rundt Ment-koppen, og det er akkurat som kaffen smaker litt bedre i den. 

Helt siden jeg var ungdom, har jeg hatt sansen for det som er retro og vintage. Det har gjort at jeg har kommet over en og annen grønn skatt som andre ikke har sett verdien av. Disse skattene har holdt seg, og jeg går ikke lei av dem. De har blitt klassikere, i alle fall for meg. 

Jeg elsker å omgi meg med planter, og de står naturlig nok for en viktig del av det grønne uttrykket. 

Grønt i alle sjatteringer har fulgt meg lenge, og både rene, mintaktige farger og de mer organiske grønnfargene tiltrekker meg. Jeg fryder meg over mangfoldet. 

Påske

Vi nyter rolige påskedager. Mmmm...

Natur. Lett, rent og kledelig beskjedent.

Ei god arbeidsfjøl for store og små utfordringer på kjøkkenet. 

Små spirer som kanskje kan bli til noe stort. 

Den lille lyskilden med det delikate designet. Enkelt, rent og akkurat i balanse. 

Ulike elementer, felles materiale. 

Den uhøytidelige lagringsplassen på kjøkkenet. 

Stillebenet, der det organiske møter mineralverdenen. 

Statementlampa jeg har drømt om så lenge -og som endelig har flytta inn på soverommet vårt. 

Skapet med all slags krimskrams. Kanskje fungerer det fordi materialene er rolige og hviler i seg selv. 

Naturelementene går igjen i alle rom. De gir varme, men har også noe rolig og avstemt ved seg. Til sammen bidrar de til å rotfeste interiøret og gi det en egen ro.

Blått. Svalt og delikat. Klassisk og moderne

Det blå har kommet til meg litt etter litt. Før forbandt jeg det med landlige kjøkken og noe litt traust. 

Nå konkurrerer fargen sterkt med grønt om å være min favorittfarge. 

Fargen gir meg ro, men den utfordrer også. Den byr på seg selv og krever mer enn det nøytrale hvite. 

Alt blir liksom litt svalere og roligere med det blå. 

De følelsene er perfekte for soverommet, og derfor er det naturlig at blå har blitt den dominerende fargen der. Jeg vil påstå at jeg sover bedre nå enn da veggene var hvite. 

Nå kan jeg ikke lenger forstå hvorfor jeg så lenge vegret meg for det blå. Nå er det helt åpenbart at det er en farge det er godt å ha rundt seg.