I nabohuset bor verdens mest sjarmerende lille jente. Da hun skulle fotograferes som ettåring, fikk jeg æren av å ta bildene.
Jeg kjenner jenta godt, og vet at hun er herlig. Men jeg vet også at hun er som ettåringer flest: full av energi, og høyt og lavt. Jeg var spent på om jeg ville klare å handle fort nok til å fange essensen av henne.
Fotograferingen var satt til rett etter en dupp, siden hun da ville være uthvilt og klar. Dette var midt på dagen, for anledningen i sterkt solskinn. Det høynet utfordringen noe. Heldigvis har jeg en reflektor jeg ville prøve å ta i bruk.
På selve shooten var det mye som måtte fungere samtidig -og det gjorde det. Pappaen styrte reflektoren, mammaen la til rette rundt ettåringen, og jeg hadde i forkant tenkt igjennom hvilke innstillinger jeg skulle bruke på kameraet. I tillegg hadde foreldrene i god tid sendt meg bilder som viste hva slags uttrykk de var ute etter. God planlegging er mer enn halve jobben. På grunn av det kunne vi alle handle fort i sommervarmen, og ingen ble leie (eller solbrente).
Jeg er riktig stolt over resultatet -rett og slett fordi jeg føler jeg fikk fanget personligheten til jenta. Det vet jeg, fordi jeg er så heldig å være tanta hennes, og får heldigvis tilbringe masse tid sammen med henne.