Fra ekstreme påkjenninger til balanse

En ny termin på skolen er avsluttet, og i dragsuget etter en ekstremt stressende innspurt, er det litt vanskelig å finne den rette hjerterytmen igjen. 

Da prøver jeg å gjenoppdage arbeidsplassen min, og hvor høyt jeg verdsetter den. Den litt uformelige ullputa og fellen det er så godt å stryke hånda over. 

Notisbøkene, som brukes til hvert sitt formål, og som rommer ord for ulike anledninger. Den gylne fjæra som minner meg om kiling og lek og alt som er ukomplisert. 

 Det lune i jordfargene, og det taktile i elementene.

Joda, her skal det fint gå an å finne tilbake til gjennomsnittspulsen igjen, der man er akkurat passe konstruktiv. Men først: tillate meg å ha total hvilepuls noen dager, og kjenne på følelsen av å ha null ventende rettebunker...

Fotoutfordring uke 3: smoke photography

Jeg fant fram røkelse fra studiedagene, og prøvde å fange de flyktige bevegelsene røyken gjorde. Mønstrene ble fantastiske, men resultatet ble litt kornete, siden jeg hadde for dårlig lys. Uansett var det lærerikt  å strekke seg, og gjennom å prøve, skjønte jeg hva jeg trenger for å få det skikkelig til neste gang. 

Én uke gamle tulipaner

Forrige fredag kjøpte jeg en bukett med tulipaner. Denne helga synger de på siste verset, men samtidig er det akkurat nå de er på sitt aller vakreste. 

Fascinerende livsbejaende. 

Fotoutfordring uke 2: lys og skygger

M stilte nokså villig opp, så jeg fikk lekt meg noen av julegavene mine. Utfordringen jeg ga meg selv, var å få ulike skyggemønstre, alt etter hvor jeg plasserte lyskilden. Litt random foreløpig, men i etterarbeidet forstod jeg litt mer av prinsippene. Neste gang skal jeg jakte litt mer bevisst på både lyset og skyggene. 

Et glemt perspektiv

Artig å ta fram et nesten glemt objektiv, og gjenoppleve hvordan de nære omgivelsene ser ut gjennom det. 

Helgelykken

Det er fredag, og årets første tulipanbukett er i hus. Man trenger ikke så mye mer enn det for å bli overveldet av boblende lykke. 

Julepunktum

Helgas store prosjekt har vært å rydde bort jula. 

Det er noen rester igjen enda, men de blender fint inn med resten av interiøret. 

Med blanke ark kommer også lysten til å forandre, og ting prøves ut på nye plasser. 

Noen ting  blir forhåpentligvis nokså midlertidige, da planer om litt mer omfattende endringer har begynt å ta form. 

Andre steder er det som var ment å være midlertidig på vei til å bli mer varig. Som den litt skjødesløse plasseringen av glassbordet. 

Selv om juleblomstene har sett sine beste dager, er det noen av dem som fint kan brukes videre i tørket tilstand. 

Noen av juleblomstene har faktisk ikke sprunget ut enda, så de går vi fortsatt og venter på. 

Rundt bordet har vi fått to nye stoler, og da juleduken ble tatt vekk, kom de enda tydeligere fram. 

Etter mye pusling fram og tilbake, har vi nå nullstilt jula i huset. Nå skal den få ligge og godgjøre seg akkurat passe lenge, helt til tiden er moden for den igjen.

Og for å virkelig markere et punktum i denne omgang, knuste vi i kveld pepperkakehuset vårt. Vi er for alvor ute av julebobla, og klare for å vende blikket framover. 

Tidens runddans

Så ble det nyttårsaften igjen. Dagen som alltid er litt vemodig, fordi det innebærer å gi slipp på noe trygt og gjøre seg klar for noe ukjent. 

Vi ønsket at årets siste dag skulle være rolig og behagelig, og inviterte familie til å spise middag med oss. 

M stod for maten, mens jeg sørget for å tenne lys i alle kroker. Etter kalvestek og multekrem slappet vi av med gode samtaler og kortspill. 

Da klokka ble tolv, var det tid for raketter. Det var gråvær ute, men vi fanget opp  noen lysglimt på himmelen. Heldigvis var vi selvforsynte med stjerneskudd. 

Klokka bikket midnatt, og sirkelen var sluttet. 2017 er historie, og vi har nettopp bladd om på neste side i boka om oss.

Å fortelle 2017 i tolv bilder

Januar
Vi stupte ut i det nye året, fulle av pågangsmot. Med årets blanke ark kom lysten til fornyelse fram, og vi svingte malerkosten på både bad og soverom. Etter ei snøfattig jul, kom endelig det etterlengtede hvite, og på fjellet baste vi rundt i det på årets aller første hyttetur. 

Februar
Det ble morsdag, og jeg følte meg verdsatt. Overskuddet fra januar fulgte med inn i februar, og roterommet ble endelig til et kontor. Gode venner tok meg med på skitur, og selv om utfordringen ikke var så stor, unnet vi oss ei god pause og kruttsterk bålkaffe. Vi pakket koffertene og reiste til byen vi alltid lengter tilbake til: Berlin. 

Mars
Mens vi var i byen med det store hjerterommet, gled februar over i mars. Vi koste oss på bruktmarked, fant butikker vi aldri hadde funnet før, besøkte Raw Gelände, vandret gjennom Tiergarten, inntok Madame Tussauds og oppdaget Kulturbrauerei. Midt i byens vekslende vårvær vokste forelskelsen og ble til ekte kjærlighet. Da vi kom hjem måtte vi forte oss å spise fastelavnsboller og smultringer fra Kongsbergmarken, slik at vi kom oss i rute igjen.  Vi tok en svipptur til Sørlandet for å hjelpe til med flytting, og fikk med oss vårsol som varmet i ansiktet på kjøpet. 

April
Årstidene kranglet kraftig om hvem som i størst grad hadde livets rett. Vi omfavnet påskehøytiden, uten snø, men med fulle påskeegg. Vi dro på fjellet og trakk frisk luft, og fant fram påskefølelsen ved hjelp av kakao og Kvikk Lunsj. Med lengre og lysere dager, begynte det å krible i virketrangen igjen, og enda et bad fikk en ansiktsløftning. Ei god venninne tok meg med på bruktbutikkutflukt. Vi satte oss i bilen, reiste over fjellet og kom hjem med en bil fullastet av retrolykke. 

Mai
Det ble for alvor vår. Sola varmet så man ble solbrent, og fotballsesongen startet. Vi heiste flagget, ropte hurra og spiste pavlova pyntet i rødt, hvitt og blått. Så tok vi enda en snarvisitt til Sørlandet, og følte at sommeren lå like rundt hjørnet. Med varmen derfra i oss, planla vi utebursdag for E. Det ble friskt, og hele selskapet holdt på å blåse av gårde. Heldigvis satt latteren løst, og da gjorde det lite at jeg etterpå måtte støvsuge plenen fri for konfetti, popcorn og andre festligheter. 

Juni
Maivarmen ble borte, og mens vi ventet på ferie ventet vi også på at sommeren skulle eksplodere i all sin ange. M og jeg dro på Radioheadkonsert og mimret tilbake til da vi var unge og nyforelskede. Deretter ble det Es tur til å få en drøm oppfylt: fotballandskamp og et personlig møte med hennes største kvinnelige fotballforbilde. Plutselig var det sommerferie, og verden åpnet seg. Det ble tid til fjelltur og fotballskole, og E fikk enda en drøm oppfylt: konsert med to veldig sjarmerende tvillinggutter. Etter hvert satte sommerrytmen seg i oss, og dagene bestod av god litteratur, late timer på verandaen og saktekaffe. Ingenting hadde bråhast. 

Juli
Kongsberg våknet som vanlig til liv under jazzfestivalen, og vi tok inn stemningen både på dag- og kveldstid. Vi fikk mange gode sommerdager, og levde livet ute. Igjen gikk turen til Sørlandet, hvor vi tilbragte en hel dag i dyreparken, og lot oss sjarmere av store og små krabater. Vi hadde ikke før kommet hjem, før vi reiste til Hamburg. Byen var et blankt ark for oss, og vi gjorde vårt beste for å bli kjent med den i løpet av dagene vi hadde der. Da vi kom hjem igjen, var det godt å roe helt ned, tenne opp i bålpanna etter at mørket hadde lagt seg, grille marshmallows og lytte til live folkemusikk fra nabotunet. Sommeren var fortsatt god. 

August
I skiftet mellom juli og august dro vi på en kort bilferie til Sverige. Vi hadde ingen andre planer enn å cruise og se hva vi kom over. Det var deilige dager, med sol, måkeskrik og krimpodcast i bilen, men det var noe som murret. Hjemme igjen tok vi opp oppussing av soverom, men overskuddet var borte. Feberen kom og gikk, og de siste dagene av ferien ble en tåke. Hverdagen begynte igjen, men ingenting var som før. 

September
Rutiner kom i gang igjen, selv om det var rom for en ørliten utskeielse i forbindelse med feiring av bursdagen min. I bakhodet surret tanker om hva som feilet meg, men jeg fikk hjelp av folk med ekspertise, og kunne etter hvert slå meg til ro med at alt ville bli bedre over tid. Jeg dro på loppemarked, reiste på fotballkamper fjernt og nær, plukket plommer, sanket bær i skogen og tok på meg fotooppdrag til et bryllup. Høsten var godt i gang, og jeg kjente kreftene gradvis komme tilbake. 

Oktober
Vi laget saft og syltetøy av selvhøstede plommer, før jeg dro ut i den store verden med Aktive Fredsreiser. Vel hjemme igjen var det nesten bare å snu i døra, for vi skulle på konsert med Nick Cave. Ingenting ble det samme etter det; konserten rørte ved alle som var til stede. Men utenfor konsertlokalet fortsatte hverdagen. Jeg samlet keramikk og andre livsnødvendigheter på høstens siste loppemarked, og vi var tilskuere på sesongens siste fotballkamper, som kom omtrent samtidig med årets første snøfall. Vinteren var i anmarsj. 

November
Vi feiret farsdag, med gaver på senga, scones til frokost og belgiske vafler til kveldskaffen. Både soverom og TV-stue ble endelig ferdige, etter å ha manglet den siste finishen. TV-stua fikk et uanstendig fargerikt gulvteppe, og soverommet ble utstyrt med dypblå velourgardiner fra tak til gulv. Vi tok oss årets siste tur  til Sørlandet, og kjente at julemoduset begynte å sige inn over oss. 

Desember
Jeg laget julekalender, og dokumenterte at desember skred fram. Juleferien startet, og storfamilien samlet seg i de to husene som ligger tett i tett. På lillejulaften fikk vi høre om et gledelig julemirakel, og på julaften var vi rekordmange rundt bordet. Vi fikk alt det vi ønsket oss, og da snøen begynte å lave ned 1. juledag, var lykken komplett. Nå er vi så klare som vi kan bli for det nye året, og vi vet allerede at vi har mye fint å se fram til.