Detaljer og nesten usynlige detaljer

Jeg liker detaljer. De er med på å fargelegge interiøret og gi det særpreg. 

Men jeg liker nesten enda bedre det jeg ser når jeg kommer helt nær. Detaljene man ikke nødvendigvis legger merke til umiddelbart. 

Det kan være en liten skattejakt i seg selv å lete etter de nesten usynlige detaljene. 

[DIY] Pimping av porselensbokser

Så enkelt og effektivt at du nesten er ferdig før du har begynt.

Polkadotklistremerker fra Søstrene Grene...

...klistres som det måtte behage øye og hjerte. 

Vips så har boksene fått et litt freshere uttrykk...

...mens det for min egen del nesten føles som jeg har fått meg   nye smykkeskrin. Ofte er det ikke så mye som skal til for å løfte humøret...

Vinter eller vår?

Ute har vinteren ingen intensjoner om å gi slipp. Men inne har det så vidt begynt å skyte ut noen små, grønne knopper på greina jeg har tatt med inn i varmen. Enda godt den kan minne om at våren faktisk kommer hit også til slutt -selv om det kan se mørkt ut mange ganger...

Hey! Ting er kanskje ikke så ille likevel..? Vi er jo ferdige med stormen som herja i går... Og det er tross alt fredag.

Ha ei fin helg. Det her blir bra..! 

(Det er utrolig hvor mange hakk synet av litt grønt kan løfte humøret...)

Rester

Bare noen bilder av hverdagen som går mens jeg venter på å bli frisk igjen...

Miljøskadet..?

Jeg er lærer, jeg. Akkurat som faren min før meg. Da jeg var liten var det populært å leke skole. Jeg var alltid lærer. Helt frivillig. 

I ettertid har jeg lurt på om jeg tidlig ble miljøskadet. Det var liksom bare skole for meg. Jeg tenkte en liten stund på å bli rockestjerne, men ble det ikke... 

Nei, i stedet har jeg dratt det så langt at jeg trekker med meg skoleeffekter hjem. Jeg synes rett og slett at mye av det gamle skoleinteriøret er rikig lekkert. Tørt, men lekkert. 

Vi var så heldige å få flere skoleplansjer fra en lokal skole. I forlengelsen av det lider vi faktisk av et aldri så lite luksusproblem; vi har så mange at vi ikke helt vet hvor vi skal plassere dem...

Fra en annen skole har vi fått tak i flotte kart. De er minst like dekorative. 

På brukten hadde de plutselig en hel haug med gamle skolestoler til utsalg. Tenk så mange utålmodige ender som har slitt på dette setet... ;)

Jeg er ikke så gammel at jeg måtte skrive med godt, gammeldags blekk  da jeg selv gikk på skolen (tenk, det fantes datamaskiner allerede da...). Jeg synes likevel at blekkhus er både nostalgiske og fine. 

Jeg vet ikke om denne globusen noensinne har tilhørt en skole, men den gir meg assosiasjoner til det skolske. 

Den mest unike skoleskatten vi har er kanskje likevel dette skapet, som jeg innbiller meg har stått i en sløydsal. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir nesten glad av å se på det. Jeg antar jeg må ha vært rimelg glad i sløyd da jeg selv var skoleelev...

Det er kanskje ikke så farlig om man er litt miljøskadet, så lenge miljøskaden bidrar til godfølelse..?

Tid for bad

Vi har to bad i huset. Et stort oppe (hvis du er nysgjerrig på hvordan det ser ut, får du en viss oversikt her) og et mindre nede. Det er litt vanskelig å få tatt bilder på badet nede på grunn av formen (velkjent problem?), men i dag har jeg gitt det en sjanse.

Vasken er kjøpt på IKEA. Den er nedfelt i en teak-kommode vi kjøpte på loppemarked for en liiiten femtilapp (vi flytta forresten inn før huset var helt ferdig. Det er vel en viss fare for at det umalte listverket nede ved gulvet forblir umalt enda en stund til. Er ikke det litt symptomatisk..?).

Badet har en slags retroromantisk stil, og dette blandebatteriet er med på å forsterke det uttrykket. 

Over vasken er det satt opp ei lita hylle som kan bære ulike baderomsartikler. For tida preges den også av en tulipan... ;)

På deler av badet har vi tapet (ja, det er fullstendig mulig, dersom det gjøres på rett måte). Jeg angrer ikke på at vi valgte det her inne; det er med på å myke opp badet så stemningen blir litt lunere. 

Badet har ett lite vindu. Det må utnyttes maksimalt. Jeg har plassert noen fargede flasker i vinduskarmen. Når sola skinner, reflekterer de lyset på en fin måte. 

Flaskene er en blanding av nytt og gammelt, av IKEA og gamle medisinflasker vi fant på loftet. En slik miks av gammelt og nytt er med på å gi et interiør særpreg.

På den andre siden av rommet har vi fått plass til en smal reol som rommer håndklær og baderomsartikler. Det er greit å få stuet dette litt vekk, så det ikke stjeler for mye visuell oppmerksomhet i et forholdsvis lite rom. 

Rosa, lilla og brun er farger som går igjen på badet. For at det ikke skal bli altfor sukkersøtt, har jeg røffa det opp med noen flotte plakater fra Kremmerhuset. Jeg har brukt washi-tape for å feste dem; enkelt og greit, og ingen stygge sår på veggen.

Selv om dette badet i større grad enn badet oppe er et hverdagsbad, er det plass til stearinlys  her også. Det tennes vel ikke altfor ofte, men det kan jo få stå der og være en potensialitet...

Første søndag i mars...

...kan by på rester etter en stooor søndagsfrokost, som blant annet besto av verdens beste True Blood-scones. 

Det er også kopp på kopp med ingefærte, sitron og honning, i et desperat forsøk på å bli frisk før ny arbeidsuke setter inn. 

Det er gleden over å se at tulipanene som ble satt i vaser i går virkelig har kommet seg, og gjør hvert rom litt lysere og mer vårlig.

Endelig bruker vi denne søndagen til å tenne lys, glemme tiden og legge oss under et teppe på sofaen. Så sløver vi totalt og ser på en fin, dansk barne-TV-produksjon mens vi koser oss med hver vår bit med Kvikk Lunsj.

Med andre ord: ingen store planer denne dagen. For meg er det imidlertid akkurat det som gjør en søndag til en søndag. Det trenger ikke å være annerledes enn akkurat sånn...

Tulipaner i lange baner

I går slo jeg (nokså impulsivt) til på et tulipan-tilbud: tre buketter for prisen av to. 

Men idet jeg virkelig skulle ta helg, merka jeg at formen sank drastisk.

Jeg inntok umiddelbart horisontalen da jeg kom hjem, og bukettene måtte bare finne seg i å godgjøre seg i kjøleskapet mens jeg hosta og snufsa og verka og venta på at jeg skulle bli meg selv igjen...

Det var ikke før godt utpå dagen i dag at jeg klarte å stavre meg i retning kjøleskapet og bukettene. Med en kraftanstrengelse (som jeg kan takke min egen stahet for), klarte jeg å fordele tulipanene i vaser og spre dem rundt i hjemmet vårt. 

Det kan nok tenkes de fikk et vel langt opphold i kjøleskapet, for de var litt slappe i fisken da jeg tok dem ut. De er imidlertid livssterke, og har allerede begynt å strekke på seg. Sakte men sikkert begynner de å komme i rett form. 

Nå er det bare å håpe på at min egen form kan la seg inspirere av de sjarmerende tulipanene...

Ha ei fortsatt fin helg -fortrinnsvis uten tett nese og for høy kroppstemperatur... ;)

Instagram i februar

1. Hjembygda

2. Dagene i nord blir bare lengre og lengre, og himmelen kler seg stadig i fascinerende farger. 

3. Vi har montert dinosaur. Ekstra artig når man har vært med på utgravingen i forkant (litt forsinka julegavemoro).

4. Hjembygda igjen. På et jorde. Sammen med verdens beste datter. Med en kjelke. I herlig vinterferievær.

5. Vinterferie inkluderte tur innom Oslo. Der var vi nesten urbane. Betong og graffiti...

6. ...og neonlys

7. I nord er himmelen fortsatt stor. Nesten som et maleri.

8. Valentinsdagen ble så vidt markert. 

9. Flere urbane uttrykk...

10. ...i kontrast til nordnorsk, åpent landskap.

11. Før man kommer fram til et reisemål må man regne med litt venting. Enda godt man er überkuuul. Da går alt greit. 

12. En liten skatt plukket opp på en luftetur i hjembygda. 

Og vips, så var februar også historie. Det er nesten skummelt hvor fort tida går...

Uferdig prosjekt #1

Bånd i glade farger...

...surret rundt en strippet lampeskjerm tatt med fra brukten...

...men ikkeno' strøm som kan gi fres i pæra. Herved stranda prosjekt [DIY] og ble til uferdig prosjekt #1. Mon tro om dette innlegget kan være søknad god nok til gubben om å få ut finger'n og la det bli lys..?!!