Amsterdam, del II/III

Nye utflukter, mer gåing (ikke lenge etterpå ble jeg påkjørt av en syklist, men det er en heeelt annen historie... ).

Waterlooplein. Markedet der man kan finne alt man ikke visste at man gjerne skulle hatt. Både velbrukte og ikke så velbrukte skatter.

Her finnes også mer klassiske bod-ting, ting vi har sett før. Dog med en hollandsk snert. 

Brukte Converse søker nye eiere...

...gammel vinyl skal få snurre på nye platespillere...

...og ringende fargeklatter skal festes på sykkelstyrer (og hindre at oppslukte turister blir påkjørt av de lokale, rutinemessig på vei dit de skal). 

Obligatorisk inntak av fries. De er ekstra gode i Nederland (det har ikke niåringen klart å glemme etter forrige besøk, og det er idet hun tar den første biten av dette at storbyferien er fullkommen for hennes del).

Smale, skjeve, høyreiste bygninger overalt hvor man snur seg. I trange smug kan det føles klaustrofobisk. Husk alltid å se opp. Der finnes det alltid en himmel. 

Og selv om enkelte steder oppleves som trange, er det hjerterom for alle. Amsterdam er en by det er lett å føle seg velkommen i. 

Amsterdam, del I/III

Sjarmerende sykkelstyrer.

Iøynefallende gatedekorasjoner. 

 Sykler. Sykler. Sykler.

Utforsking av ulike bydeler. Til fots, selvfølgelig.

Husbåter med hver sin identitet.

 Små beskjeder.

 Viktige budskap.

Folk på vei til hvert sitt mål.

Fargerike Amsterdam.

Instagram i mars

Det har vært stille på bloggen i det siste, rett og slett fordi mars har vært fylt til randen. 

1. Alltid tulipaner. 

2. Gul lykke. 

3. Fargeeksplosjoner av mange slag. 

4. Kos midt i alt det hektiske.

5. Vårfølelse i alle kriker og kroker: liv i vinduskarmen, drømmer og forventninger, eksplosjon i farger, gåsunger myke som runde barnekinn. 

6. En kopp te er som å ta seg en innvendig dusj. Varmen brer seg og setter seg i kroppen. 

7. Husk alt du ikke må glemme.

8. Gulvmaling i feberrus. 

9. Enda en dusj: ingefærte med sitron og honning for å klare å bekjempe basillene. 

10. Dans, dans, dans. 

11. Potensial.

12. Overraskelse på en fredag: lune kanelsnurrer fra niåringen. 

13. Niåringens første UKM. Noen minutter i rampelyset og mange meter med stolthet. 

14.Vinteren var seig, og meldte sin ankomst igjen. 

15. Midlertidig soverom på stua. Gleden over å bli vekket av solstråler. 

16. Runde på bruktbutikk ga mange nye skatter som kunne brukes til å style et nymalt soverom. 

17. Posene var bunnløse, så stylingen spredde seg utover i hele hjemmet. 

18. Skidag, grilling og solformørkelse på Vegglifjell. En selsom opplevelse. 

19. En annen sone. Kurs og hotelliv. 

20. Mer maling. Denne gangen er det soveromsveggene det går ut over. 

21. Lykkelig vinner av fruktkurv.

22. DIY: male retrovaser. 

23. Oppstart av prosjekt pusse-opp-kjøkken. Et siste farvel med det skjeve, sjarmerende, slitte. 

24. Fullstendig kaotisk, men  rot av det finere slaget. 

25. En oase midt i anarkiet. 

...

Nå lar vi oppussing være oppussing en stund, og drar på ferie til en eller annen storby i Europa. Reisemålet blir avslørt på flyplassen. Mon tro hvor ferden går..?

Visuelt oppheng

Jeg har flere oppheng. Et av dem er bildevegger. Og det er jo bokstavelig talt et oppheng...

Når sola skinner i vinduskarmen

 Fra dette...

...til dette.

Det våres i vinduskarmen. 

Sola skinner på vinduene og minner om at det er på tide å vaske vekk vinterens støv og smuss. Det er en jobb jeg mer enn gjerne tar på meg. 

NIB-utfordring: Vakker fornyelse med maling

Denne månedens NIB-utfordring går ut på å vise et møbel eller noe i interiøret som har fått omsorgsfull behandling med maling.

Jeg forbarmer meg lett over gamle møbler som er over middagshøyden sin, og har dratt med meg mange loppefunn hjem for å gi dem nytt liv. Ofte er det bare noen strøk med maling som skal til. 

Jeg liker så godt historiene de gamle møblene har med seg. Noen fantaserer jeg meg fram til, andre kjenner jeg godt. Dette teakbordets bakgrunn kjenner jeg til. Det var det første bordet mine svigerforeldre investerte i, som fattige bergensstudenter. De samlet ofte medstudenter rundt dette bordet, skravlet om små og store ting, og drakk kopp på kopp med kaffe. 

Etter flere år med hard kaffedrikking, hadde bordflata begynt å bære sitt preg av det. Det etter hvert modne teakbordet var slitent. Etter mye fram og tilbake (kaffekoppmerkene var jo i seg selv flere små historier), valgte jeg å male bordflata. Jeg ville likevel beholde noe av teaksjelen, og lot resten stå umalt. 

Resultatet ble kjempebra, og både bordet og rommet det står i fikk et løft. Det er ingen tvil: man trenger ingen tryllestav for å utføre magi. Det holder lenge med en malekost. 

...

Flere bidrag i NIBs mars-utfordring finner du her. 

Fulle batterier på vei inn i ny uke

Lag på lag med deilig frokostnytelse. 

Chiafrø, müsliblanding, gresk yoghurt, valnøtter, tørkede blåbær, kokosflak og flytende akasiehonning. 

Kombiner med en kopp kaffe, og frokosthygge er sikret. Bonus: mengder av energi å øse av noen timer framover. 

Glimt fra vår søndag

Opprydding på jenterommet ga resultater: Vi gravde fram en haug flamingoer fra bunnen av ei skuff. Foreløpig har de litt uvisst potensial, men farge og glede sprer de i alle fall. 

Enkel søndagsmiddag for to. 

Kreative utfordringer i prikk-til-prikk-boka. Den eldste var minst like fengslet som den yngste. 

Pelargoniestiklinger har kommet på plass i vinduskarmen. Nå gjenstår det bare å se om det som var suksessoppskrift i fjor blir det i år også. 

...

Og vips, snart er det nesten mandag. 

Når katten er borte...

...danser musene på bordet. 

Vi jentene har hjemme-alene-helg denne helga. 

Og hvem benytter seg vel ikke av anledningen til å ta seg friheter når man er alene hjemme..?

I dag har jeg tatt meg den frihet å male over de grønne veggene vi hadde i deler av stua. De ble erstattet av lag på lag på lag med hvitt. Skikkelig uskikkelig. Og skikkelig fornøyd. 

Ting jeg liker

Jeg liker ting. Jeg kan få et oppheng i små ting. Små ting som gjør meg glad. 

Jeg liker den lille, hvite vasen fra IKEA. Den gjør ikke så mye ut av seg, men jeg liker elegansen dens. Den minner meg om vår og blomsterløker og damer i store, fine skjørt. 

Jeg liker sjiraffen jeg fant på brukthandelraid ei koselig helg på sørlandet. Den er nett, men grov. Tung og lett. 

Jeg liker telysestaken min i betong, som har fulgt meg siden jeg først flyttet på hybel. Den minner meg om små krypinn, der alt ble koselig bare man hadde lys å tenne. 

Jeg liker den skjeve trebollen min. Den er ikke stor nok til å romme noe (unntatt kanskje noen nøtter eller et telys), men den står der på bordet og er egentlig nok i seg selv. 

Akkurat nå liker jeg likevel aller best at det er helg, og at det har kommet helgeblomster i vasene. 

...

Fin helg til deg og dine!