Jeg er maksimalist. Det er så mange ting jeg er glad i og vil fylle hjemmet med. Det har en tendens til å bli overfylt. Når jeg av og til fjerner noe, kan jeg likevel sette pris på det også. Rommet får mer luft, og det som ikke er tatt bort kommer bedre fram. I dag har rommene fått mer luft. Vi har endelig fått anledning til å kvitte oss med alle de stygge oljeovnene vi har brukt til oppvarming; den vannbårne gulvvarmen vi har ventet så lenge på er endelig på plass.
På badet kommer den gamle skolestolen endelig til sin rett. Den må ikke lenger vike plass for varmekilden.
På biblioteket er det ikke lenger noe problem å orientere seg i retning dagsenga for der å innta en komfortabel og avslappende stilling.
Gangen føles plutselig både større og ryddigere.
På kjøkkenet kommer omsider tapetveggen bedre til sin rett, og jeg innser at jeg kanskje ikke er så lei av den likevel...
Og i TV-stua ser et av husets mest kaotiske hjørner definitivt mer oversiktlig ut...
Det som ikke er der mer er der på en måte likevel... I form av å gi mer luft, mener jeg... ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)