I dag bar det til fjells. Her kommer et aldri så lite bilderas -knipsa med mobiltelefonen.
Himmelen var blå, og lufta kunne knapt vært friskere...
Målet for utflukten var familiehytta. Eller familiehyttene. Noen mindre hytter er samla rundt et lite hyttetun. Standarden er enkel, akkurat som det skal være på hytter (spør du meg).
Inne i hytta er det så vidt plass til å snu seg, men den er likevel utrusta med det man trenger for å komme seg gjennom et overnattingsdøgn.
Hovedhytta er litt større, og er lafta av tømmer fra en gammel stall. Sånt skaper atmosfære.
På denne hytta har jeg tilbrakt mange av barndommens påskeferier. Her er det som tiden har stått stille, og det er deilig nostalgisk å komme tilbake.
Solo og en Kvikk Lunsj etter at pølsene var konsumert.
Etterpå: for mett, med sviende øyne og brennende solkinn.
Akk, kan man ønske noe mer av en påskedag på fjellet..?
Det ser helt fantastisk ut! Det er sånn hytter skal være, enkel standard og mye sjel. Fantastiske bilder du har fått med telefonen. Hva er hemmeligheten? Kos deg videre i påsken med Solo og Kvikk Lunsj.
SvarSlettGod påske!
Ellen
Takk, det var hyggelig sagt. :) Hemmeligheten må være at jeg har et par kameraapper som jeg bruker innimellom. Kanskje hjelper det også å være glad i stedet..? ;)
SlettHa en fortsatt fin påske du også -med alt det du trenger for å få den rette stemningen i denne gule høytiden. :)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett