...oppstår det fort et vakuum. Man vet ikke helt hva man skal fylle tiden og rommet med lenger.
I pinsa gikk min kjære svigermor bort, etter en lengre tids kamp mot kreften. Vi fant ut at vi ville fylle noe av tiden og rommet med frisk luft. Vi dro på fjelltur.
Med himmelen full av sol og energigivende niste i sekken, er det ingen sak å bestige fjelltopper. Selv en sjuåring kan klare det..!
Det kan tidvis virke langt til toppen. Da er det viktig å sette seg delmål. For hver stein man bestiger, er man litt nærmere den siste steinen.
På toppen er det stas å skrive navnet sitt i turboka. Vi klarte det..!
Belønningen for å slite eget legeme oppover bratte fjellsider er å kunne nyte en fantastisk utsikt. Når man har slitt seg igjennom er det ingen tvil om at det var verdt det.
Kanskje kan det å bestige en fjelltopp minne om hvordan vi kan forholde oss til sorgarbeidet vi har foran oss?
Det må jo være ei brukbar sammenlikning... Stein for stein, helt til toppen...
SvarSlettOg for et nydelig bilde av bloggeren og ektemannen! Skulle tro dere var nygift!
Så trist, og veldig fint skrevet. Og forøvrig en fin sammenlikning.
SvarSlettLykke til i tiden fremover....
Herlig bilder du viser,spes det siste;)
Ha en best mulig dag.
Malla
flott innlegg
SvarSlettstor klem