Varm i kinnene etter timesvis med fyring for å få en anstendig temperatur inne i hytta. Mett i magen etter luksuriøst treretters måltid, tilberedt på mirakuløst vis på et enkelt hyttekjøkken. Hvilepuls, etter å ha lagt igjen alle hverdagsbekymringer på trammen hjemme.
Da er det godt å bare gå ut. Være i ett med stillheten og den friske fjellufta.
Forsyne seg med sesongens siste rester av fersk blåbær.
Ta inn over seg de vakre høstfargene.
Filosofere over hvorfor veien til utedoen virket så mye lengre da man var barn.
Observere hvor mye ektefølt glede et barn kan føle fordi det får sjansen til å spille ball med tante.
Tenke, føle og mene at det er helt supert at hytta ikke er et luksuspalass, men et enkelt krypinn med masse hjerterom.
Stille seg under et tre og begynne å telle blad, før man finner ut at det virkelig fascinerende er mønsteret treet avtegner mot himmelen.
Være i det, og kjenne at dagen er i ferd med å gi etter for kvelden.
...
Det har vært en fin dag.
Åhhhh - jeg skal jammen prøve å være i noe før helga er over... Det var litt av en målsetning- skal tro om jeg klarer det?
SvarSlettDet klarer du, Karen! Jeg vet du er flink til det når du innstiller deg på det. Montro om du har tid til å være i noe sammen med meg en liten stund? Jeg er nordafor noen dager! :)
SvarSlett