I dag så jeg mitt snitt til å ta noen bilder ved frokostbordet. Jeg syntes for eksempel det var verdt å forevige vår frie tilgang til hjemmedyrket karse.
Jeg fikk også lyst til å knipse hvor fint sollyset farget det som stod på bordet.
Ikke minst ville jeg fange forventningen man sitter med mens man venter på at presskanna med kruttsterk kaffe skal bli klar.
Midt i seansen reiste åtteåringen seg, stilte seg oppå stolen og ba om å få låne kameraet mitt. Hun ville ha sitt eget øyeblikk frosset fast: et egenkomponert knekkebrød med plomme og blåbær.
...
Det er artig hvordan man av og til kan se seg selv i barna sine. For meg ble dette det fineste søndagsøyeblikket. Det fikk mammahjertet til å banke litt ekstra hardt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)