Da jeg først så denne månedens utfordring hos NIB, tenkte jeg at det var liten vits i for meg å delta. Vi har knapt vært hos fotografen, og har følgelig rammet inn få fotografier.
Jeg tenkte litt nærmere etter, og fant ut av vi likevel har en del foto i interiøret. Det er bare ikke gjennomført på en veldig formell måte.
Bildene er ikke nødvendigvis skarpe og perfekt komponert.
Men de fanger en stemning, en spesiell dag, et sted som satte spor, et minne som får oss til å smile. Derfor har de også kommet opp på veggene.
Noen bilder kom ikke så langt en gang. Det viktigste er likevel at de kan være minner for oss, og at vi husker på at vi har dem. Da kan tilfeldig henslengt fungere like bra.
Alle bilder trenger ikke å være like mye framme i dagen heller. Noen kan man kanskje snuble over hvis man tar seg tid og er oppmerksom..?
For ikke å snakke om fotografiet man ikke vet noe om. Det man ikke har noen relasjon til, men som setter fantasien i sving. Hvem er den stramme mannen? Hvilket liv levde han? Hvem tenker han på?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)