Rett bak huset vi bor i ligger det en liten eventyrverden. Noen få skritt unna inngangsdøra har vi en skog der bekken klukker og trærne demper alle lyder fra verden utenfor.
Bakken er dekket av et lunt teppe av hvitveis, og man føler at man ikke kan trå forsiktig nok.
Hvis man følger stien av hvitveis, kommer man til slutt fram til et lite vann. Man er fortsatt bare et lite steinkast fra huset, men samtidig i en helt annen rytme.
Her kan man puste litt før man vender tilbake til den travle hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)