Det hører til sjeldenhetene, men i dag har jeg vært hjemme med sykt barn. Jeg har kost og lest, målt feber, spilt spill og prøvd å ordne i stand noe mat som kunne falle pasienten i smak.
Vi har fyrt i ovnen i hele dag, og niåringen har fått krype opp i sofaen med dyne og iPad.
Niåringen er nesten aldri syk, men når hun først er det, blir hun helt utslått. På kjøkkenbordet ligger spor av gårsdagen, da hun glad og full av forventning kom hjem fra skolen og viste fram ispinnen hun hadde strikket. Det var umulig å skjule stoltheten. På bordet ligger også dagens viktigste remedie: en febernedsettende tablett. Det er rart hvor fort ting kan snu.
Nå er heldigvis matlysten på vei tilbake igjen, og bra er det. Det er aldri godt å se den mammahjertet banker så hardt for gå på sparebluss.
Riktig god bedring til jenta di. For en skjønn strikka is! :)
SvarSlett