Julaften ble fin. Etter julefrokost sjekket vi om garasjenissen hadde lagt igjen noe som takk for grøten og marsipanen vi hadde satt ut til ham på lillejulaften. Niåringen kunne fornøyd konstatere at hun hadde fått noe som kunne få timene til å gå mens hun ventet på at selveste julekvelden skulle innta stua.
Julenissen kom også innom en tur. Han ville vite om vi hadde vært sååå snille eller SÅÅÅÅÅÅ snille i år. Vi svarte tydeligvis tilfredsstillende, for både liten og stor fikk overlevert hver sin gave.
Tida gikk nok sakte for den yngste av oss, og da var det greit at nissen hadde lagt ved noe i gaven som hun kunne pusle med i full konsentrasjon.
Til slutt var tiden inne for å trekke i finstasen. Ingenting er så vakkert som et barneansikt som stråler av stolthet over fin ny kjole og flettekrøller i håret.
Etter hvert som lyset svant ute, steg høytidsstemningen inne. Julekvelden hadde ankommet.
Vi spiste den tradisjonelle ribba og moltekremen sammen med de vi er gladest i, og pakket ut gaver til krampa tok oss. Både niåringen og mor selv måtte på skattejakt for å finne gaver, og endte begge opp med hvert sitt store glis. Vi spiste kaker og søtsaker, og snakket og lo sammen til det hadde blitt 1. juledag.
...
Akkurat så fin kan en julaften være.
Synes at det ble kjempefine juledager hos deg! Datteren din er så søt!
SvarSlettTakk, PillePalle. :) Håper du og dine også hadde en flott julaften og at dagene etterpå har vært minneverdige.
SlettKos deg i resten av jula! :)
Klem