Det fineste hjemmet

I helga besøkte vi søsteren min. Hun har et av de fineste hjemmene jeg vet om. 

Og da snakker vi virkelig et hjem med stor H. 

Man føler seg som hjemme så fort man har tråkket over dørstokken. 

Fargene som går igjen i huset er naturlige og varme, og ingenting er kaldt og sjelløst. 

Det er vakre stilleben overalt, og alt harmonerer. Selv om alt er unikt.  

Det er fyr i peisen, og rikelig med pledd tilgjengelig for den som er ekstra frysen. 

Moderne design og populærkulturelle plakattrykk blandes med loppefunn og grener plukket inn fra naturen utenfor. 

Det er satt ut rikelig med stearin- og telys rundt i huset, og disse er ikke til pynt. De tennes hver kveld, og er med på å skape den perfekte trivselsatmosfæren. 

Loppefunn er heller ikke til pynt. De tas i bruk, og er en naturlig del av hverdagen. Ikke et brødmåltid uten krakelert porselen under. Ikke en kaffekopp uten vissheten om at mange andre tidligere har foldet hendene sine rundt den og hentet varme fra de gylne dråpene den rommer. 

Leken med kontraster skaper et levende og dynamisk miljø, og gjør at tingene kommer fram på en helt egen måte. 

Matbordet er et viktig samlingssted, og når mannen i huset er kokk, er det fort gjort å bli sittende en stund. For den som er glad i litteratur, er det dessuten behagelig å la blikket hvile på den store boksamlingen som finnes rett innenfor. 

Interessen for det skrevne ord viser seg også i spredte sitater rundt om i huset. Alle får en til å stoppe opp litt og tenke etter. Det gjør godt. 

Søsteren min er bereist, og flere av skattene i interiøret er tatt med hjem fra turer til utlandet. Det gir interiøret hennes et internasjonalt og tidløst preg. 

Hjemmet har en helt unik varme i seg, og det ønsker uten tvil hjertelig velkommen. 

Noen hjem har it-faktoren. Dette hjemmet har det. Her har man bare lyst til å slange seg foran peisen med ei god bok og bli en stund.