In limbo

Mellom stua og kjøkkenet er det et mellomrom. Et mellomrom vi passerer på vei fra det ene til det andre. 

Siden vi bor så trangt, har vi behov for å utnytte alle kvadratmeter. Også mellomrommene. Men hvordan få til det, uten at det føles trangt og overmøblert?

Vi har først og fremst prøvd å gjøre mellomrommet i seg selv rolig ved hjelp av avdempede farger. På veggene har vi gått fra rosa til grønt til hvitt. Gulvet har gått fra mangeøyet treimitasjon til ensfarget grått. Store, mørke møbler er erstattet med nettere, lysere slektninger, noe lettere på foten. 

Flere grønne planter er plassert i mellomrommet, sånn at det skal føles mer som sted man kan være, og mindre som et sted man bare passerer. 

For å utnytte en tom vegg, har vi hengt opp ei praktisk hylle. Fordi den ikke står på gulvet, gir den et lettere uttrykk i rommet, og mellomrommet virker heller ikke overmøblert. 

Endelig rev vi ut komfyren som litt malplassert stod i dette hjørnet tidligere. Den ble erstattet av en olapult jeg forelsket meg i og redesignet. 

...

Plutselig føles det ikke lenger som vi er in limbo her i mellomrommet mellom kjøkken og stue. Nå er det et rom å være i, ikke bare passere.