Finstua

Vi har ei finstue. Vi kaller den ikke finstue fordi den er så fin, men fordi den er noe annet enn TV-stua. 

Det er her vi har hatt hverdagene våre. 

Vi har ledd sammen med gode venner, og hatt lange samtaler om store spørsmål. 

Uttrykket i stua har endret seg flere ganger, men det har vært like høyt under taket hele tida. 

Fra å være noe som var litt fremmed for oss, har rommet blitt vårt. Det har blitt hjemme. 

Så mye at det nå føles trist å vite at vi skal tømme rommet for det vi har tilført det. 

Det har vært fint å samle krefter i finstua. Nå er vi nokså klare for veien videre.