Da jeg var liten, pleide pappa å ta meg med til Veggli bakeri hver lørdag formiddag. Der drakk han en kopp kaffe og fylte ut helgas tippekupong. Jeg satt ved siden av og spiste noe av det beste jeg visste: skolebrød bakt på en hemmelig oppskrift fra én generasjon baker til den neste.
Skolebrødet bakes fortsatt på Veggli bakeri, og det smaker like godt den dag i dag. Men noe er annerledes: pappa er ikke her mer.
I dag ville han fylt 72 år, men det er lenge siden han har hatt bursdagsselskap nå. Avtrykkene etter pappa, den søte baksten og tippekupongen er imidlertid like tydelige. Ikke noe føles riktigere i dag enn å nyte et skolebrød fra Veggli bakeri.
...
For et lite barn
er faren en kjempe
og fra skuldrene hans
kan du se evigheten.
-Perry Garfinkel-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)