Tradisjoner som går i arv

I dag fikk jeg endelig være med  på noe jeg har hatt lyst til i flere år: baking av kling. 

Etter en lang kjevleprosess, satt vi igjen med en fin bunke, klar for steiking. 

Det fineste søskenbarnet og den snilleste tanta hadde full kontroll, og lærte meg opp underveis. 

Hardt arbeid, men mellom slagene var det tid til kaffe og kos.

Etter at lefsene hadde kjølt seg ned, ble de smurt og sukret. Akkurat slik de lokale lefsene skal være. 

Etter mange timers arbeid var vi plutselig kommet til siste fase. 

Bare en liten pust i bakken før finalen... Mens vi venta på smaksprøver, var det nok av annen julebakst som også måtte smakes på. 

Og kaffe var det fortsatt rikelig av. 

Etter siste finish satt vi igjen med over 100 gode munnfuller til juledagene. Jeg kommer alltid til å savne bestemors solide håndverk, men det å vite at jeg nå har lært å bake fra noen som har lært å bake av henne, på hennes eldgamle oppskrift, gjør at tilfredsstillelsen er stor. Jeg er så glad for at noen kunne føre kunnskapen hennes videre, og at jeg fikk anledning til å motta den.