Den store plommeuka

På søndag trasket vi opp skråninga bak huset vårt, til vi kom til nabohagen. De rause naboene lot oss plukke med oss ubegrenset av plommer fra et bugnende tre. 

Plommene ble lagret mørkt og kaldt mens vi ventet på at det skulle bli helg på nytt. Vi småsmakte på dem i hverdagsnistepakka, og kunne konstatere at årets avling var ekstra saftig og søt. 

Etter veiing, rensing, koking, søting, siling og diverse annet sitter vi nå igjen med rikelig med både syltetøy og saft, som vi kan kose oss med langt inn i neste år. Høsten, altså.