Vi har blitt flinkere til å ta vare på helgene. Til å bruke tiden de gir oss sammen.
Vi dekker bord og tar oss bedre tid til gode frokoststunder. Vi snakker sammen og spiser. I den rekkefølgen. Vi deler tanker om det som ligger foran oss, og planlegger hvordan vi vil fortsette å bygge en trygg kjernefamilie også i framtiden.
For meg blir helgene også en påminnelse om hvordan jeg håper vi kan klare å bruke tiden når fødselspermisjonen starter. Måtte den vare lenge og fylles av gode kvalitetsøyeblikk som overlever tidens tann.
Helgene gir en egen godfølelse, en tilstand det er godt å være i. På mandag føles tilstanden langt unna. Helga er så nær, ferskt i minne og rett rundt et nytt hjørne, men allikevel så fjern.
Akkurat samme følelse får jeg når jeg tenker på permisjonstiden. Den nærmer seg, det er stadig kortere ventetid igjen før vi får møte den lille i magen. Samtidig føles det så uendelig langt unna; det ligger enda mange hverdager mellom nå og det første møtet. Heldigvis vet jeg at vi for hver helgefrokost er et skritt nærmere, ei uke videre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)