Å fortelle 2018 i tolv bilder

Januar 
Det nye året kom med de blanke arkene sin. Vi renset ut jula og tok de nye tingene i bruk. Vi var inspirerte og klare. Jeg bestemte meg for å gi meg selv ukentlige fotoutfordringer og E ga meg månedlige leseutfordringer. Det lå endringer i lufta, men ikke på en skummel måte. Vi fikk årets første tulipaner i hus, og begynte så smått å lengte mot lysere og lengre dager. 

Februar 
Det snødde nesten uten stopp, og vi måtte stadig ut og bekjempe mengdene. Vi måkte oss spreke, mens E lagde inspirerende snøengler. Det ble morsdag og fastelavn, og vi koste oss hele veien. Mamma gjorde seg klar til å flytte til storbyen, og vi spiste vafler sammen for siste gang i det lille huset ved skogkanten. Så ble det vinterferie, og vi dro til Berlin. Som alltid følte vi at dette, dét var den beste turen av alle. 

Mars
E utfordret meg til å bli mer kreativ, og vi startet opp hver vår Bullet Journal. Skolen begynte igjen, og vi tok elevene med på isbading og klatring. Jeg ble utfordret til å bekjempe veggen, og ble bitt av basillen. Jeg dro til Oslo på kurs, og fikk med meg fint faglig påfyll i innspurten av skoleåret. Vi dro på harrytur, fylte opp påskeeggene våre og fant fram til ferierytmen. Fjellet og hytta trakk oss til seg, og vi basket rundt i rekordstore mengder med snø, fikk røde roser i kinnene, og sovnet til lyden av sprakende flammer.

April 
Først måtte vi akklimatisere oss etter påske. Vi spiste opp de siste restene, og fant tilbake til hverdagsrytmen. M tok seg kjærlig av noen avocadosteiner, i håp om at omsorgen skulle gi avkastning på et seinere tidspunkt. Jeg tok turen over fjellet sammen med ei venninne, besøkte den koseligste bruktbutikken og spiste deilig suppe med hvetebakst til dessert. Våren boblet. 

Mai 
Lengre, lysere dager og  oppstart av ny fotballsesong. Vi stilte opp og var heiagjeng, både lokalt og på bortebaner. Vi ble ladet opp av rikelig med solstråler, og brukte overskuddsenergi til å pusse opp hos de nye naboene våre. Vi feiret 17. mai sammen med dem, og prøvde å slå rekorden i antall spiste is på en nasjonaldag. Varmen satte seg skikkelig, og vi levde mer og mer av livet ute. Grillmåltider, leskende drikke, duften av syriner og sval skygge i dagsenga på verandaen fylte plutselig dagene våre. Vi satset på utebursdag for E, og hun kunne vandre inn i tenårene med sol i ryggen og fregner på nesetippen. 

Juni
Måneden startet med et loppis utenfor sesong. Lykken var stor når vi fikk være nesten alene med skattene, fordi folk flest hadde valgt å nyte sommeren som for alvor hadde satt seg. Jeg lagde mitt blogginnlegg nummer 1000, og benyttet anledningen til å mimre. Vi spiste flere og flere måltider ute på verandaen, fulgte med på hvordan det begynte å spire i potter og kar som vi hadde plantet i, og gikk på avslutninger for både det ene og det andre. Plutselig var det skoleferie, og hvilepulsen satte seg for alvor i oss. 

Juli 
En uendelig rekke av hete soldager, der det eneste som kunne kjøle ned var is og bading i spreder. Vi besøkte den lokale matfestivalen, og dro på Kongsbergjazzen. Babyen vi hadde ventet på i nabohuset meldte sin ankomst, og vi rakk akkurat å hilse på den før vi reiste på ferie til Berlin. Der levde vi som lokale i egen leilighet, og nøt den litt roligere rytmen i Prenzlauer Berg. E fikk vite om frøet i magen, og måtte venne seg til tanken på å skulle bli storesøster. 

August
Måneden var kokvarm, og med en liten hemmelighet i magen var det vanskelig å holde maska. Alt gikk sakte, og alt måtte gå på sparebluss. Plutselig ble det taktskifte: skoleåret begynte igjen, og E ble ungdomsskoleelev. Vi kunne endelig dele nyheten vår, og alt føltes litt lettere. E og jeg dro på Markus og Martinus-konsert for å sørge for litt mor-datter-kvalitetstid før tre blir fire, mens M og jeg gikk små spaserturer i den enda lune høstlufta. 

September
Måneden startet med at M og jeg feiret oss selv: 2 X 40, hipp hurra! I anledning runddagen unnet vi oss konfetti og mengder av kaker. Naboens hage bugnet av plommer, og vi fikk lov til å forsyne oss rikelig. Vi kokte syltetøy og saft, og følte oss ganske voksne. Så spiste vi fårikål og nøt høstens svalhet og fargesprak. 

Oktober 
Vi nøt høsten, og spiste mye hjemmebakt brød. Stua fikk en liten ansiktsløftning ved hjelp av litt ommøblering og noen nye blikk. M fylte 40 år, og den fine babyen i nabohuset ble døpt. Lange helgefrokoster ble en del av rutinene våre igjen, og vi følte vi tok tiden vår tilbake. Med nytt overskudd fikk vi endelig orden på kontoret. Vi dro en tur til Oslo, bare fordi vi hadde lyst, jeg fikk med meg høstens loppishøydepunkt, og årets første snø la seg for en stakket stund. 

November 
Vi fortsatte med de lange hjemmefrokostene og de lune brødskivene. Jeg tok på meg fotooppdrag med å forevige små tvillinger, og fikk kjenne på at to i sannhet er dobbelt så mange som én. Farsdagen kom, og vi passet på å feire M. Vi fløt videre på et overskudd, og pusset opp det som i løpet av vinteren 2019 skal bli barnerom. Måneden ble en limbomåned, med mye tåke og tett mørke, men når vi etter hvert startet med juleforberedelser, fikk alt hverdagsglitter over seg. Vi fikk de første sviblene i hus, og stemningen begynte på bygge seg opp mot måneden som mer enn noen annen klarer å bringe fram kiling i magen. 

Desember
Dagene gikk slag i slag, fra julemesse i starten av måneden, via tenning av adventslys, den første svibelangen, julegaveshopping og tilhørende innpakking, baking og pynting av pepperkaker, lussekatter, julebrød og andre nødvendigheter, til de siste dagene, der det handler om å bli ferdig i tide, men ikke miste grepet av kosen midt i alt stresset. Det ble julaften med sine tradisjoner, og romjulsdagene fulgte hakk i hel, den ene dagen mer avslappende enn den andre. Vi dro på en liten teaterutflukt til Oslo, men holdt oss ellers hjemme. Her har vi ruget og gjort oss klare for det som ligger og venter på oss et bittelite stykke inn i det nye året. Det er ikke mange uker igjen nå før vi tre blir fire...