Å forsone seg med sin skjebne, heter det, og det er nettopp å forstå at livet blir som det blir, at ingenting lar seg gjøre om, at ingen andre spor kan følges enn det ene, som opphører når man dør og likesom trekker opp stigen etter seg. Det ligger trøst i den tanken, synes jeg. Vi gjør så godt vi kan. Selv de som ikke gjør så godt de kan, kan ikke annet.
Karl Ove Knausgård -Om sommeren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)