Det blå har kommet til meg litt etter litt. Før forbandt jeg det med landlige kjøkken og noe litt traust.
Nå konkurrerer fargen sterkt med grønt om å være min favorittfarge.
Fargen gir meg ro, men den utfordrer også. Den byr på seg selv og krever mer enn det nøytrale hvite.
Alt blir liksom litt svalere og roligere med det blå.
De følelsene er perfekte for soverommet, og derfor er det naturlig at blå har blitt den dominerende fargen der. Jeg vil påstå at jeg sover bedre nå enn da veggene var hvite.
Nå kan jeg ikke lenger forstå hvorfor jeg så lenge vegret meg for det blå. Nå er det helt åpenbart at det er en farge det er godt å ha rundt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)