Instagram i mai: en blanding av alt det nye og ting slik de har vært

1. Mai kom med full vår og alle sine festdager. 

2.  Solstråler kom med stadig mer intensitet på besøk gjennom vinduene. Smilene til lille D smittet over på alle rundt. På trilleturer trakk vi inn den deilige vårlige duften av  sol og hegg. Siden ble våren med inn, og satte sitt eget preg på interiøret. 

3. Storesøster E kom hjem fra bytur med mamma-og lillesøstergaver, og jeg kjente at det ikke er noe problem å være mamma til en tenåring. Lille D knyttet seg mer og mer til bamsen sin, og rundet plutselig ti uker. Jeg måtte være kreativ i klesveien, og fant fram lenge bortglemt tøy. #aldrisåilleatdetikkeergodtfornoe.

4. Pappa M dro noen dager på datamesse, og vi benyttet anledningen til å spise fløyelsgrøt. Ellers gikk hverdager og helger i hverandre, i en uendelig rekke av trilleturer, kaffekopper og ureglementerte søtsaker. 

5. Pusling med interiør i ledige øyeblikk. Godbukse og solstråler. Sakte innsanking av elementer som skal inn på barnerommet vi holder på å gi form til. 

6. Ms lek med musikkproduksjon og min søken etter stadig nye fotomotiv; vi har heldigvis klart å holde liv i hver vår hobby selv om vi er blitt småbarnsforeldre igjen. Gode kosestunder ved stellebordet og glede over å sanke hvitveis til årets første bukett. De gylne øyeblikkene blir så mange flere når man har fått så mye mer egen tid å forvalte. 

7. Nasjonaldagen som kom og gikk. M og E var i komité og hadde nok å gjøre. D og jeg holdt oss lokalt: trillet tur i vårvarmen, spiste is og plukket hvitveis. 

8. D ble rundere og rundere i kinnene. Jeg klarte å finne ro uten å tenke på alle forpliktelser og alt jeg burde gjøre. Noe måtte lide, men lykken var størst. Jeg tok med våren inn, og kjente på kreativt overskudd. 

9. Jeg tok meg stadig i å smile for meg selv: Lykkefølelsen når mannen hadde kokt kaffe på termos, og det dukket opp et ledig øyeblikk til å kose seg med en kopp og et magasin. Lykkefølelsen over hvitveisenga bak huset som er nærmest uendelig. Lykkefølelsen over å bli bedre og bedre kjent med lille D. Lykkefølelsen over glimtet i øyet til M, som gjør at han alltid har noen overraskende sprell å komme med i hverdagen. 

10. Jordbær med fløte; herlige rester etter 17. mai. En gave fra E, som enda husker på at jeg blir rørt av blomster plukket av barnehender. Barnehender som enda ikke har plukket sin første blomst. Hverdagsdårligsamvittighet. Så mange små og fine øyeblikk. 

11. Fjortisbursdag. Litt mer voksent enn før, men fortsatt herlig fjasete, med den nære familien på plass. 

12. Havregrøt og strieskjorte, babyføtter som sparker ivrig fra seg, en nydelig, bitteliten kjole vi gleder oss til å ta i bruk, og gleden over å få små overraskelser i posten. Så nært, så fint, så enkelt. Sånn kom og gikk årets mai.