Lille D har allerede vært med oss et halvt år. Og for et halvår det har vært! Hun kommuniserer med hele seg: lager lyder og hermer etter lyder, ler på ekte og hermeler, tar etter våre fakter, og både vinker og gir high-five. Når hun smiler, lyser hele ansiktet opp (og mammahjertet smelter før ørtende gang), og når hun er misfornøyd sørger hun for at det er tydelig for alle.
Den siste måneden har hun lært seg å sitte, og hun kaster gjerne ball med noen når hun først sitter der. Hun har begynt å snu seg fra rygg til mage, og kan ligge en god stund slik dersom hun har noe å underholde seg med. Det er ingen tvil om at hun har oppdaget at verden er litt større enn først antatt. Hun vil gjerne orientere seg i den, og prøver å komme seg framover: rumpa opp og fraspark med beina. Om ikke lenge er hun plutselig veldig mobil...
Fra å være ganske liten og tynn en stund, har lille D nå blitt ordentlig god og rund. Nå har hun også begynt å spise fast føde, så det blir bare mer og mer baby å kose med. Så langt har hun prøvd grøt, blåbær, agurk, plomme, banan, brødskorpe, sviskemos og druer. Alt har falt i smak, og vi gleder oss til å utforske nye smaker sammen med henne.
Alt skjer samtidig nå, og det er fort gjort å føle at babytiden renner litt ut av fingrene på en. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å være i det, være til stede i de gylne øyeblikkene og kjenne på at dette er fint. Nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)