1. November. Så mye lysere, lettere og glad enn november vanligvis er. Årets emosjonelt lengste måned var alt annet enn lang i år.
2. Jeg fikk besøk av fine kollegaer, og satt igjen med en gigantisk høstbukett i etterkant. Mamma flyttet, og følelsen av hjem var umiddelbart til stede. Jeg ajourførte hverdagen i dagboka mi, og følte at dagene var fine.
3. Julestemninga satte seg i meg allerede tidlig i måneden, og M kom hjem med en liten gave som gjorde at jeg kunne fortsette å nære følelsen i meg. Vinterlyset var insisterende, og øyevippene til D var uendelig lange. Blomsterbuketten fortsatte å godgjøre seg.
4. Det ble farsdag, og det føltes så fint å markere med et nytt tilskudd til stammen. Fin pappa. Fine barn.
5. Dagene kom og gikk. Jeg sorterte sesongens tøy, trillet turer, prøvde å fullføre en roman og hastet rundt etter lille D, som beveger seg over stadig større avstander.
6. Vi omrokerte litt på noen møbler, og skapte følelsen av mer luft og ro. E kom hjem fra skolen med julebakst, og vi fikk smake. Vi spiste solid husmannskost, i påvente av julens overflod. Vinteren la seg skikkelig rundt oss, lun, myk og uskyldsren.
7. Vi pakket inn de første julegavene, og kjente på at det var godt å være skikkelig i gang. Samtidig holdt vi litt igjen, og passet på å gjøre plass til hverdagen enda en stund. D og jeg dro på lunsj i ubevisst matchende antrekk. Jeg tok meg tid til å gjøre klar neste måned i dagboka. Snart desember...
9. Lille D rundet ni måneder, og vi feiret med kake. Kulda la seg over den vesle bygda vår. Jeg varmet hendene rundt varme kopper med kaffe og kjente det kilte i magen over hvor vakker vinteren har vist seg dette året. Måtte det vare inn i desember, og gjøre det til en måned verdig å forevige som julekortmotiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)