1. Det unormale ble normalen, da vi glemte hva normalen egentlig var.
2. Bare for å være sikre, fortsatte vi å holde oss hjemme. Vi gledet oss til kaffekoppene og lunsjene sammen. Det ble påske, og for første gang på så lenge jeg kan huske ble det virkelig den stille høytid.
3. Jeg lekte meg med kameraet, og E syntes det var artig å være med. LilleD plukket sin første blomst, og M hadde god tid til å lage hjemmebakt brød. Sola strakk lange armer inn gjennom vinduene våre, og fikk lyset og skyggene til å danse sammen.
4. Vi dro en tur til den nærmeste storbyen og traff mamma, etter lang tids adskillelse. Vi trillet langs elva, nøt medbragt kaffe og kake og kunne endelig le sammen igjen. Alle fikk godt påfyll å ta med seg videre i den nye hverdagen.
5. Dagene gikk litt i reprise, men da gjorde det ekstra inntrykk når noe brøt monotonien: Restekake fra mamma, å treffe naboene tilfeldig ved postkassa, en uventet gave i posten.
6. LilleD lekte seg gjennom dagene, alltid like travel og nysgjerrig. E var omsorgsfull og tålmodig storesøster. Påsken begynte på nedtellingen sin, og vi fikk vite at vi måtte belage oss på å bli hjemme enda en liten stund.
7. Det ble varmere og varmere i været, og vi krøp langsomt ut av de tykkeste genserne våre. Våren insisterte på at det var dens tur nå; florlette gardiner ble hengt opp, og verandaen våknet opp fra dvalen sin. Vi lot døra stå oppe, og beveget oss lett mellom inne og ute.
8. De første hvitveisene strakte seg mot det store blå over seg, og lubne barnehender plukket ivrig kronbladene med seg. Gradestokken slo kollbøtte, og vi husket plutselig på hvordan det er å leve midt i sommeren. Lyset og varmen ga kreativitet og skaperglede.
9. LilleD sluttet å satse noen få skritt om gangen, og begynte i stedet å vandre. Jeg følte meg liten i det veldig store, og begynte å gruble på om tiden er inne, om det er nå jeg skal skifte kurs. Jeg grubler enda, og prøver å finne ut av hvem jeg er i tillegg til den jeg har vært så lenge, på bare vane.
10. Vi feiret bursdag hos naboene, og det føltes så uendelig deilig å være sammen, helt enkelt, helt trygt. Sola lokket fram sitronblomster på treet vårt, og det duftet uimotståelig søtt og friskt i nærmiljøet. I ledige øyeblikk lot jeg støv være støv, og prioriterte stunder i godstolen foran bokhylla, med en kaffe i hånda og ei bok på fanget.
11. Vi ble kreative i nærmiljøet, og fant ut at den minste utflukt kunne være spennende for lilleD. Vi inntok hennes perspektiv, og lot oss fascinere sammen med henne.
12. Vi levde gjennom enda en måned i en ny hverdag. De gled litt mer over i hverandre enn andre aprildager, men de føles tross alt nære, fine og ekte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)