1. Juni har handlet om å vinke våren farvel og ønske sommeren velkommen.
2. E kom hjem med flott avkastning etter skoleåret 2018/2019. D rundet 100 dager og var med ett blitt så stor. Vi ble invitert på lunsj med amerikanske pannekaker, og livet var fint.
3. Vi ble inspirert av lettere og lysere dager, og spiste lettere og mer sommerinspirert mat. De første blomstene vi hentet inn visnet, men naturens skattkammer blomstret, så vi led ingen nød. Vi pakket imidlertid fortsatt lille D godt inn når vi skulle ut og trille, for junivindene var enda litt lumske.
4. Grøftekantene ble frodigere og frodigere, og fortalte historier om at sommerferien nærmet seg. Vi spiste måltider inspirert av lunsj på favorittplasser i Berlin, og begynte så smått å ta inn over oss at det ikke er så lenge før vi skal dit igjen. Jeg fikk tak i peoner for første gang i år, og ventet spent på at de skulle folde de fyldige skjørtene sine utover. Lille D la godt på seg, og plutselig kom det til syne gode smilehull både her og der. Jeg frydet meg.
5. Varmen fra i fjor uteble, men vi ble desto gladere for dagene vi fikk med blå himmel og lune fønvinder. Plutselig slo det oss at vi hadde nytt tiden så mye at den hadde løpt litt fra oss; det var på tide å begynne å planlegge navnefest. Med ett ble det sommerferie, og en ny gjeng elever ble sendt ut i verden (men ikke før de hadde kommet med svært varmende ord til meg, og overrakt lille D en liten gave. Dagens ungdom, altså!). Lille D kvitterte med å plutselig synes at magetrening er helt topp.
6. Så kom den tida jeg alltid lengter etter: høysommeren, med alle sine lukter, stemninger og muligheter. Kveldshimmelen. Fargene. Tiden vi har til hverandre.
7. Lille D ble kjent med sommerklærne sine, mens jeg kjente på det alltid tilstedeværende behovet for å gjøre små forandringer i hjemmet. M kom hjem fra butikken med skolebrød, og brøt opp hverdagstralten med en liten hverdagsoverraskelse. Jeg endte opp med å pusle litt på rommet til D. De store oppussingsprosjektene kan vi alltids ta senere...
8. På de varmeste dagene holdt vi oss i huset. Lille D er litt for sart for den intense sommersola enda. Jeg prøvde heller å fange solstråler inne. Vi spiste ting som forsterket sommerfølelsen, og markerte at D allerede har blitt fire måneder gammel. Hjelp!
9. Helt i slutten av måneden var det tid for navnefest for lille D. Den ble akkurat så fin som vi hadde ønsket oss, men så var den også over før vi visste ordet av det. Heldigvis er det mye sommer igjen enda, og vi vil få mange muligheter til å henge mer sammen med menneskene vi er så glade i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)