Instagram i juni: en glidende overgang inn i sommerferie

1. Juni var raus med varmen og satte oss i helt riktig stemning. 

2. Vi fylte bassenget med vann, pottet om krydderplantene som vokste seg store og sterke under sola, tok vare på kortstilkede blomster plukket av lilleD og hadde nærkontakt med den bugnende norske floraen. 

3. Når det ble for varmt ute var det svalt inne. 

4. Varmen ga energi, og jeg startet opp ulike oppryddingsprosjekt. Ingenting er fullført, men mye er i alle fall i gang. Jeg gikk nært på og nøt skjønnheten i detaljene. LilleD observerte og hermet. 

5. Vi nærmet oss slutten av skoleåret, og fikk mer og mer tid til å la de små øyeblikkene bli store. Vi nærmet oss livsnytermoduset igjen. 

6. Vi la ut på små turer, der lilleD gikk mer og mer selv. Hun plukket blomster og stein, trillet egen vogn og bæet og møet til dyrene vi passerte. 

7. E stilte opp på atter en fotoutfordring. Hun poserer snart som om det er den naturligste ting i verden for henne.  Jeg nøt noen dager med peoner og solstråler som gjennomboret husets rom, i en vennlig insistering på at nå er det sommer. LilleD lånte telefonen i smug og fotograferte fra sitt perspektiv. 

8. Flere småturer, flere gaver mer verdt enn all verdens rikdom. 

9. LilleD la sin elsk på et halsbånd E lagde da hun var liten. Hun plukket ut plater hun ville høre på, helt til hun ikke ville høre på dem mer. Plutselig var dagen her. Jeg gikk hjem med musikk på øret, en uendelighet av lupiner i sidefeltet og nesten tredve grader i ryggen. Det var sommerferie. Jeg nøt resten av ettermiddagen i hagen, i fullstendig zen-modus. 

10. Ny fotoutordring, ny frivillig. Hverdagsromantikk. Luftetur. Mer hverdagsromantikk. 

11. LilleD fortsatte å dele fra eget perspektiv og hun fortsatte å utforske verden som ble så mye større da sommeren åpnet seg. Vi spiste plommer som var overjordisk saftige. En siste fotoutfordring før måneden rant ut i en elv av glitrende sommerstråler. 

12. Sommeren er over oss for fullt, og selv om vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med den enda, er vi sikre på at vi skal få til noe fint, her, i det kjente og nære.