Te-klisjeer

Jeg er et kaffemenneske. Samtidig koser jeg meg voldsomt de gangene jeg husker på at det faktisk går an å ta seg en kopp te innimellom også. Jeg har ingen nyttårsforsetter, så da er det rom for å tillate meg å si at jeg skal prøve å drikke litt mer te i 2013 enn det jeg har gjort tidligere år. 

Første ledd i planen ble å omorganisere litt, slik at jeg skulle minnes på at det finnes te i huset. På kjøkkenøya ruver det nå et stort brett med kopper og annet som er kjekt å ha for hånden når man skal ordne seg med denne varme nytelsen.

Ved siden av koppebrettet har jeg plassert en mengde te. Den har til nå stått i et høyskap, på ei hylle det har vært komplisert å nå for mine mindre enn 160 cm... Nå lyser sjokolademynte-teen min (favoritten!) mot meg, sammen med et utall andre varianter. 

Som sagt har jeg ingen egentlige nyttårsforsetter (som å slanke meg, for eksempel...), så da unner jeg meg gjerne en bit sjokolade (eller to) i samme slengen. :)

Så da er det vel bare å kjøre full interiørbloggerklisjé og ta med seg tekoppen opp i godstolen, for så å krype sammen under et pledd med ei god bok på fanget... 

PS: Det er vel en grunn til at klisjeer blir klisjeer, er det ikke? 

Litt lilla

Lilla pledd og ulike nyanser av lilla på putetrekket. 

En dypt lilla kopp i selskap av en lilla ullblomst. 

Lys aubergine på både mur og vegg på soverommet. 

Og selv om den er blitt litt blekere utover vinteren, har også røsslyngen fortsatt litt lillapreg over seg. 

Lilla er nettopp kåret til årets farge. Den kan være lys eller mørk, rolig eller full av energi. Den gjør seg uansett, synes jeg. Har du mange lilla elementer hjemme hos deg?

Det som ikke er der mer...

Jeg er maksimalist. Det er så mange ting jeg er glad i og vil fylle hjemmet med. Det har en tendens til å bli overfylt. Når jeg av og til fjerner noe, kan jeg likevel sette pris på det også. Rommet får mer luft, og det som ikke er tatt bort kommer bedre fram. I dag har rommene fått mer luft. Vi har endelig fått anledning til å kvitte oss med alle de stygge oljeovnene vi har brukt til oppvarming; den vannbårne gulvvarmen vi har ventet så lenge på er endelig på plass. 

På badet kommer den gamle skolestolen endelig til sin rett. Den må ikke lenger vike plass for varmekilden. 

På biblioteket er det ikke lenger noe problem å orientere seg i retning dagsenga for der å innta en komfortabel og avslappende stilling.

Gangen føles plutselig både større og ryddigere. 

På kjøkkenet kommer omsider tapetveggen bedre til sin rett, og jeg innser at jeg kanskje ikke er så lei av den likevel...

Og i TV-stua ser et av husets mest kaotiske hjørner definitivt mer oversiktlig ut...

Det som ikke er der mer er der på en måte likevel... I form av å gi mer luft, mener jeg... ;)

Hverdagskos

Når melkrukka tas fram, kan det hende det er noe ekstraordinært på gang -på en helt vanlig hverdag. 

Etter hvert tar en deig form, men enda er det vanskelig å  vite hva man kan vente seg. Kjøkkenhåndkledet holder enn så lenge på hemmeligheten...

Ventetiden kan bli lang når man har med gjærbakst å gjøre. Men på et tidspunkt er det hele klart for å settes inn i ovnen. Det er kanskje på det tidspunktet forventningen om det som skal komme er størst.

 Og vips, så er hverdagslykken fullkommen. Det dufter kanel på hele kjøkkenet og kaffen er nykokt. Det er tid for kos. Hverdagskos. 

Fargeprøver som dekorativt element

Etter mange år som student, har jeg lært meg å få pengene til å vare lenge. Salg er fint, og gratis er enda bedre.

Hvem har sagt at fargeprøver bare trenger å være fargeprøver? Med litt washi-tape henger de fint på veggen, og blir riktig dekorative i seg selv. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så... 

Inspirasjon fra østen

Hvor liten

himmelen er

kan frosken 

fortelle.

Han har sett den

fra bunnen 

av brønnen.

-Gammelt kinesisk ordspråk-

Ord å tenke på en mandag ettermiddag. Eller en hvilken som helst hverdag. Det er bare sunt å filosofere litt..! ;)

[DIY] Briggkrakk

  I går resulterte et besøk på den lokale brukthandelen i flere fine funn. Ett av dem var en liten krakk som ikke gjorde så mye ut av seg. 30 kroner.

Litt lenger inn i brukthandelen fant jeg noen garnnøster. Tråden var tjukk og god, og hadde noen røffe kontraster vevd inn i seg. 20 kroner.

Da jeg kom hjem var det bare å sette seg ned og begynne å vikle. Krakk og garn skulle bli til ett. Og det ble de. Kostnad: 50 kroner. 

Slik endte altså hjemmet vårt opp med det som etter hvert har blitt en temmelig kjent garnkrakk, etter at den fant veien fra Briggbloggen  til NIB. Det er så mye fin inspirasjon der ute..!

Jippijajajej! NIB og nytt år

I uka som har gått, har jeg fått en hyggelig mail fra NIB-jentene om at jeg er tatt opp som medlem i bloggfellesskapet deres. Sånt blir man både stolt og glad av...

Samtidig har starten på det nye året kommet brått og voldsomt. Derfor har jeg også hatt liten tid til å drive med den nye hobbyen min så langt i 2013. Jeg både håper og tror at det skal bli litt mer plass til det framover.

Siden sist har mye tid gått til å rydde bort jula. Jeg synes det alltid er kos å ta fram de kjente hverdagstingene igjen. De trivelige uglene og boksen som har hatt æren av å vokte medisinkort.

Det gule bilskiltet fra et bruktmarked i Amsterdam, og de sukkersøte småvasene i tallerkenhylla.

Den gamle døra som kan kles med litt av hvert, alt etter hvilket humør man er i.

Dette og mye mer er kjente og kjære objekter som jeg liker å omgi meg med, og som er hjertelig velkomne tilbake etter juleoppholdet i boden.

Samtidig er januar tid for å gjøre plass til en del nye ting...

Pastellfargede vaser fra Søstrene Grene passer perfekt inn i tallerkenhylla på kjøkkenet.

En annen kjøkkenhylle har fått noen moderne klassikere på besøk. Oppholdet kan komme til å bli langvarig...

Det gamle skoleskapet i TV-stua har fått seg en liten oppgradering. Mye takket være salg på Kremmerhuset... 

Endelig har også dødningehodet mitt fått plass i ei ramme. 

Alt i alt er det kanskje ikke de store forandringene som er gjort. Likevel er det akkurat nok til at hjemmet oppleves som litt fornyet og klart for det nye året. Jippi.

Instagram i desember

1. Himmelen har vært helt spesiell mot slutten av desember. Selv på de dagene som etter kalenderen skulle være årets mørkeste, skinte det et nærmest magisk lys på himmelhvelvingen. For meg kom dette til å bli et viktig tilskudd til julestemningen. 

2. Popcornguirlander ble til på lillejulaften. Med nål, tråd og mikrobølgeovn fikk vi ekte gammeldags julepynt. Den gjorde seg på juletreet også. Og ingen prøvde å spise opp pynten... 

3. Marsipangrisen gikk i år -som i fjor- til datter i huset. 

4. Romjula tilbringes i hjembygda, hos opphavet. Her har det vært stor stas å bla i gamle fotoalbum og avfotografere bilder herfra. Jeg fikk skikkelig lyst til å dra på retroskitur.

5.Vinyljulegaver. O store glede.

6. Fjellene i Vesterålen blir ekstra vakre når de tar snødrakten på. De lar seg farge av himmelen, og alt er blått i blått. 

7. Første søndag i advent begynte vi så smått å pynte huset til jul. Først på plass: svibler. Og det ble mange flere etter hvert... 

8. Vi tok oss en impulstur til Oslo for å shoppe julegaver. Freialandemerket måtte selvfølgelig fotograferes. Man er da ikke turist for ingenting..!  

9. Jeg elsker å ta tog, og lar meg fascinere av landskapet som flyr forbi. Eller er det jeg som flyr forbi landskapet..?  

10. Jeg bretta stjerne etter stjerne. Først forsiktig og famlende, etter hvert mer selvsikkert. Artig!  

11. Kitschy julepynt er artig for både barn og voksne. 

12. Enda et retrobilde. Undertegnede, betraktelig yngre, driver med retroraking.

Frisk luft

1. januar og alt begynner på nytt. I alle fall hvis man vil det selv. Jeg synes selv den aller beste måten å rense opp på er å gå en tur i frisk luft. 

Det aller beste er å gå på tur i hjembygda mi. Der er det nesten som lufta er friskere og snøen hvitere. 

For ikke å snakke om de gamle lafta bygningene. Selv om de tydelig har stått der lenge, og derfor heller ikke akkurat vitner om blanke ark, er det noe med måten de står der på, ekte og ujålete. De er ribba for fiksfakserier, og kan på den måten minne om det opprinnelige, om en begynnelse.

Samtidig er det heldigvis sånn at man tar med seg noe av det gamle inn i det nye. Noe overlever fordi det er sterkt og viktig. 

Dette kan kanskje bli litt for filosofisk en første nyttårsdag. Det er uansett verdt å ta seg en tur ut i frisk luft. Bare for å gå av seg litt av julematen, mener jeg...