Sommer i Berlin: Tirsdag

Vi startet dag nummer to rolig. En kaffekopp, litt lek, og felles planlegging av hvordan vi skulle legge opp dagen. 

E hadde dagen i forveien fått tak i pizza hun har lengtet etter i Norge, og kunne nesten ikke vente med å få smakt på den. Enn så lenge kunne hun bare se og kjenne...

LilleD og M tok seg en liten tur på det lokale bakeriet...

...og kom tilbake med fersk brød og croissanter vi kunne nyte til lunsjen.

Etter lunsj gjorde vi oss klare for en dag i turismens tegn. 

Vi bestemte oss for å unngå U-Bahn og heller komme oss fram til fots. Det viste seg å gi en helt ny opplevelse og forståelse av byens geografi, men det var også en avgjørelse som gjorde at hele dagen gikk (bokstavelig talt). 

Så fort muligheten åpnet seg for det, gikk vi inn i Tiergarten. 

Det var som å gå inn i en hemmelig hage, der alt var omslynget av en egen mystikk. Borte var byens lyder og støy, her var det bare en uendelig ro. 

Vannet sildret, refleksjoner gjorde alt dobbelt så vakkert, tiden var tidløs og sola smilte til oss gjennom det tette bladverket. 

Underveis kom vi over en lekepark, og lilleD fikk endelig boltret seg litt. I løpet av stoppen rakk hun å huske, ake i sklie, klatre, leke i sand og plukke skatter. Etterpå var hun fornøyd med å puste på litt i vogna (som storesøster hadde passa godt på underveis). 

Med ett var vi ute av Tiergarten, og ble minnet på at vi tross alt befant oss midt i en metropol. Vi knipset bilder av Siegessäule...

...og kom inn på baksiden av Brandenburger Tor. Der tok vi noen klassiske turistbilder (med Fernsehturm som linselus)...

...og noen bilder som minnet oss om at vi er midt i en annerledessituasjon. 

Noe var heldigvis ved det normale, og på Alexanderplatz var det som vanlig såpebobleshow og fascinerte barn. 

Vi gikk videre, og siktet oss nå inn på Fernsehturm. Underveis dukket det opp ymse godteri for øyet. Vi følte dagen enda var ung, og tok oss god tid. 

Plutselig innså vi at vi var godt over middagstid, og gikk uten mye research inn på Wilde Matilde, et spisested som så appellerende ut fra gata. På innsiden var det enda mer fascinerende.Vi satte oss i et rom med blå velursofaer og dekadanse overalt rundt oss. 

Hvis man løftet blikket mot taket, fikk man assosiasjoner til litt surrealistisk Alice in Wonderland. 

I de tilstøtende rommene gikk det i rosa, og alt var voluminøst.

De ansatte var kledd i stil med interiøret, og alt var gjennomført til fingerspissene. 

Interiøret avslørte også at dette nok er en plass med mye moro når det blir kveld og natt. Vårt behov var imidlertid mat, og med så mye staffasje var vi spente på om de klarte å levere på dette også. 

Det klarte de så definitivt. Porsjonene var store, delikat anrettet og med balanserte smaker. Vi gikk derfra gode og mette, og en del tyngre i steget enn da vi startet opp om formiddagen. 

Til slutt nådde vi fram til dagens mål: rota av Fernsehturm. Det var tilfredsstillende å komme seg dit på egne bein, for aller første gang. Likevel var vi bare halvveis: vi skulle jo tilbake til leiligheten igjen også...

Det fristet å benytte seg av litt hjelpetransport, men vi bestemte oss for at vi skulle klare det. 

Vi travet av gårde med litt mer skylapper enn på veien til; vi måtte jo frem. Men ved minnesmerket bremset vi opp, kontemplerte og fant styrke til å ta fatt på de aller siste metrene hjem. 


...

23136 skritt.

Sommer i Berlin: Mandag

Etter å ha tenkt oss grundig om, valgte vi å reise til Berlin i sommer. Vi trengte det, midt i alt det surrealistiske. Vi bodde i et leilighetskompleks, og prøvde å leve litt som lokale. 

Etter ankomst var første ærend å få seg litt dagligvarer på nærbutikken. 

Klokka gikk fort, og vi trengte energipåfyll. Dagens middag ble lettvint take away-mat. Og når man er i Berlin, må man nesten spise kebab. Til og med om det er noe man vanligvis ikke liker spesielt godt...

Etter at maten hadde lagt seg litt, gikk vi ut for å få oss litt frisk luft. Midt blant de høye bybygningene fant vi en liten fugleoase, med nærmest tropisk stemning. Populær underholdning. 

LilleD var full av inntrykk, og hadde behov for en liten ekstradupp. 

I mellomtiden gikk vi på ferieturens første cafébesøk. Solhungrige berlinere satt ute, så vi hadde hele lokalet for oss selv. Vi måtte bruke munnbind når vi skulle bestille, og måtte samtidig oppgi kontaktinformasjon, i tilfelle en smittesituasjon skulle oppstå. Det var kun når vi satt ved bordet at vi tok av munnbindet. Alt var litt annerledes og rart, og vi trengte litt tid til å bli vant til Berlin på denne måten. 

Etter hvert våknet lilleD, og plutselig handlet det mer om hennes ablegøyer enn alt som var uvant. Vi senket skuldrene. 

Vi spankulerte hjemover, mens kveldssola lagde varmekrøller i nakken til lilleD. Vel framme i leiligheten trengte vi noe å kjøle oss ned med. Vi satte på air condition, spiste is og drakk sprudlende frisk Fritz-kola. Ting kjentes nesten som før, og vi sovnet godslitne og med forventninger til morgendagen.


...

8389 skritt.

Let´s do 52/32: Colour blue

En stemning som harmonerer med følelsen vi sitter med nå, rett etter å ha kommet hjem fra en lenge etterlengtet ferie i byen vi er blitt så glade i.

#letsdo52

#colourblue

Let´s do 52/31: Grateful

Jeg måtte bare smile når jeg redigerte disse bildene. Mine fineste, i sommerens magiske kveldslys, i blomsterenga, sammen. E med gull i håret, og D med gull i hendene. Jeg er så stolt, og hjertet svulmer. 

#letsdo52

#grateful

Instagram i juli: kortreist lykke

1. Huset var omdreiningspunktet, og derfra tok vi med forsiktige sommerfuglvingeslag små utflukter. 

2. Vi ble kjent med den helt nye verdensborgeren i nabohuset, og jeg fikk æren av å fotografere ham. Vi spiste lange lunsjer sammen, nesten hver eneste dag. Jeg tok med meg kameraet ut og kikket opp. Der så jeg grønne lunger og livslyst. Inne var det kaos. Det var ute vi helst ville være. 

3. For å bøte på litt av rastløsheten, malte vi ei stripe rosa. Gjennom tre etasjer. Prosjektet pågår fortsatt. 

4. Som ringer i vann spredte det ene prosjektet seg videre, og små endringer ble gjort i interiøret. Vi gikk turer i hjembygda, mens blomsterfloraen var på sitt rikeste. En dag ble vi riktig urbane, og la ut på biltur mot sentrale strøk. Vel hjemme igjen var det morsomt å kle seg ut. 

5. Etter bylufta trengte vi å rense systemet, og trakk mot høyfjellet og hytta. 

6. Jeg klippet ned stemorsblomstene i hagen, og laget isbiter til sommerens kalde drikker. Hvis sommeren gir oss noen goddager til, rekker de kanskje å starte på en ny blomstring. Vi besøkte mormor i den nye leiligheten hennes, og kom som alltid hjem igjen med mer enn vi dro av gårde med. 

7. Fotoutfordring med gjenbruk av stemorsblomster. Størst i verden oppå pappas skuldre. IKEA-hack, bare for å ha noe å gjøre. Endelig Pushwagner. Denne boka har ligget lenge og ventet. Nå var tiden inne. 

8. Moro med utflukt i nærmiljøet. Tre generasjoner koste seg sammen på Laagendalsmuseet. 

9. Sommeren var ustabil, men smilte innimellom til oss gjennom et tynt skydekke. Vi kunne ta på oss litt lettere klær, og tenkte at det var fint. 

10. Vi dro til fjells igjen, denne gangen for å overnatte. Sammen med naboene hadde vi dugnad, og hytta fikk en lenge etterlengtet ansiktsløftning. Nå gleder vi oss til å bruke den på en ny måte.

11. LilleD ble enda en måned eldre, og vi feiret det med litt god, gammeldags hverdagskos. Vi fikk flere gode solskinnsdager, og erklærte at sommeren kom sent men godt. 

12. Sultne på sommer, tok vi årstiden i hånda og prøvde å holde godt fast i den. Vi ble mer bevisste på å nyte solglimtene, varmegradene, dagene. 

13. Den aller siste julidagen toppet vi med besøk på en gammel togstasjon, omgjort til café og overnattingssted for sesongen. Idyllen ligger ikke lenger unna enn en litt lang gåtur fra hjemmet vårt. Den dagen rommet alt man kan drømme om i en sommer. Tanken med godfølelser er fylt opp igjen. Vi er klare for sensommer i august.