Matfestival 2018

I helga som gikk var det matfestival i den lille kommunen min. Men festivalen handlet ikke bare om mat. Det var en liten happening som samlet både lokalbefolkning og tilreisende turister to solrike dager. En av dagene kunne man for eksempel observere hvordan dresserte hunder sanker sauer. Disse forsvant først en runde blant publikum, men ble innhentet til slutt. Høydramatisk, selvfølgelig, men snipp, snapp, snute, det gikk bra til slutt. 

For barna var det mange forskjellige dyr å kose med, som for eksempel ponnier, griser og hundevalper. 

Litt uti festivalen var det tid for auksjon, og der var det mulig å by på noen av dyrene. En heldig budgiver kunne blant annet reise hjem med to haner til den nette sum av 200 kroner. For de som ikke var interessert i å ta med seg noe levende hjem, var det mange andre fristende alternativ. Hva med et villsvinhode, en rattkjelke eller rikelig med rakfisk?

De aller modigste kunne prøve å beseire denne villbassen. Han hadde nok vært ute en vinternatt før, men stått han av. Når man så var ferdig med å se på show, kose med dyrene, by på auksjon og ri på oksen, kunne man selvfølgelig kose seg med det festivalen egentlig handlet om: lokal, kortreist mat, basert på tradisjoner, kjærlighet og innovasjon. 


...  

Festivalen ble et positivt tilskudd til den lille bygda vår. Akk, måtte det bare bli flere somre med lokale matfestivaler...

Sommerlektyre som inspirerer

For tiden er alle dager soldager, og det betyr verandaliv med godt lesestoff på fanget. Noen ganger er det jeg leser så inspirerende at det påvirker hva jeg gjør i timene uten sol. Til sammen blir det en perfekt kombinasjon av avslapping og fritidsinteresse. 

Fotoutfordring uke 26: gjennomlyst

Når noe hverdagslig blir satt under lupen og får lov til å spille hovedrollen en liten stund. 

Instagram i juni: evig sommer

1) Juni hadde tidenes taktskifte. Fra eksamen og avslutningen av et skoleår til verandaliv uten tidsrammer. 

2. Juni begynte med loppis i nesten 30 grader. De fleste var ute i sola, så det var god plass rundt bordene. Vi spiste flere og flere måltider ute, og inne iscenesatte jeg fotoutfordringer. På jordene nedenfor oss gjorde traktorene unna sesongens første åkerslått, og forventningene til sommerens lange, solrike dager var i rute. 

3. Loppisskatter. 

4. Fargene og luktene anget mer og mer av sommer. Det jeg hadde satt i jorda begynte å spire og gro, og i grøftekantene var blomstringen på sitt frodigste.  

5. Skoleåret nærmet seg å bite seg selv i halen, og det var alle slags avslutninger. Vi nøt lettfordøyelig mat i sommervarmen mens vi ventet på ferie. Plutselig var dagen der. 

6. Vi fikk med oss varmen inn i ferien, og livet har siden da handlet om soltimer på verandaen, stelling i hagen, godt lesestoff og egenpleie. Taktskiftet har gjort oss alle godt. 

Sommermåltid

I sommervarmen får vi lyst på annen mat enn hverdagsmaten. Vi skjærer opp saftig frukt, lager guacamole og tsatziki, og legger middelhavssmåretter i skåler. Vi varmer opp brød, og drikker mye vann med bobler i.  Perfekt sommermat på verandaen. Måtte det bare bli mange flere slike måltider framover. 

Leseutfordring i juni: Din favoritt romantikk-bok

Leseutfordringen min denne måneden trakk vinteren inn i sommervarmen. 

Det er virkelig ikke en tradisjonell kjærlighetshistorie jeg har lest, men en historie om å ville kjærlighet, men ikke vite hvor man skal lete etter den eller forstå hvilken kjærlighet som er verdifull. 

Innerst i kroken står en fiskestang. Kanskje det er en fluestang, tenker han. I fjor hadde Vibeke en kjæreste som ville lære Jon å fiske med flue. Vi gutta, hadde han sagt og tatt fram et kart for å vise hvor de skulle gå, pekt på ei elv, fortalt om forskjellige kulper. Der, hadde han sagt, der kommer du til å ta en stor en. Han hadde sett på Vibeke og smilt. Men så var han bare borte. Jon hadde ikke hørt dem krangle engang. 

Hanne Ørstavik -Kjærlighet

Innlegg nummer 1000

Med innlegg nummer 1000 tenkte jeg det var på sin plass med et lite dykk i arkivene. 

Jeg startet bloggen i 2012, omtrent samtidig med at jeg fikk meg Instagram. Helt siden begynnelsen har de to gått hånd i hånd, og ved hvert månedsskifte har jeg hatt innlegg på bloggen med et utvalg instagrambilder fra måneden som gikk. 

De første årene jeg blogget, viste jeg fram en del DIY-prosjekter. Jeg laget blant annet et detaljert innlegg med beskrivelser av hvordan man kan brette ei papirstjerne. Dette er uten tvil det mest leste innlegget mitt, og hvert år før jul er det ny interesse for det.  

De to første årene jeg blogget, bodde vi nordpå, i et gammelt hus vi hadde pusset opp og bygd ut selv. Den gangen var stilen vår veldig annerledes, men allerede da hadde jeg et stort hjerte for ting som hadde levd et liv. Og teaken har vi tatt med oss videre...

Sensommeren flyttet vi sørover, til et lite tømmerhus i skogkanten. Der begynte vi veldig fargerikt, men etter å ha bodd oss inn i noen år, ble uttrykket stadig enklere og renere. Vi trivdes veldig godt i det lille tømmerhuset, men visste hele tiden at det bare var en mellomstasjon. Sommeren 2016 flyttet vi derfor til nabohuset -mitt barndomshjem. 

Der var det om å gjøre å få det nye huset til å føles som vårt. Vi startet med å male alt, for å kunne starte med blanke ark. Nå trives vi godt, og det er ingen tvil om at det er vårt hjem. 

Jeg tar alltid med meg kameraet på tur, og det har derfor blitt noen innlegg som viser fram små og store utflukter. Dyreparken i Kristiansand, Amsterdam, New York, London, Berlin og Sverige er blant de større utfluktene vi har gjort i løpet av bloggtiden min. 

Det er uansett mest hverdag, og en del av innleggene har handlet om nettopp dette. Motiver som ofte dukker opp i hverdagsinnleggene er fotballrelaterte bilder, måltider og blomster. 

Det siste året har ett innlegg hver uke vært ei fotoutfordring jeg har gitt meg selv. Jeg vil gjerne pushe grensene mine og bli bedre til å fotografere. 


...

Hvor bloggen er på vei, er ikke så  lett å si. Det som startet som en ren interiørblogg har kanskje blitt mer en livsstilsblogg. Det kan jeg leve godt med...

Fotoutfordring uke 25: surrealistisk minimalisme

Når linjer, skygger og refleksjoner møtes. 

Fotoutfordring uke 24: refleksjoner i vindu

Når man står på utsiden og søker inn. 

Bildestrøm fra finstua

Den er ikke så stor, finstua vår, men den er akkurat passe stor til at den rommer det vi trenger for å kose oss: myke puter, bøker, godstoler, vinyl og grønt overskudd.