Let´s do 52/6: Morning

Morgenstemning. 

#letsdo52

#morning

Let´s do 52/5: Colour red

I denne ukas fotoutfordring ble det hele forløst i selve etterarbeidet. Resultatet ble litt mystisk, litt skummelt, litt klaustrofobisk. For meg personlig ble det imidlertid først og fremst en visuell framstilling av Es mot og unike skjønnhet. 

#letsdo52

#window

Instagram i januar: mange slags begynnelser

1. Måneden da bobla poppa og alt begynte på nytt igjen. 

2. Tidlig januar og rester av jul. Ingen stress med å kvitte seg med den helt enda. 

3. Men så var plutselig tiden inne, og alt var helt greit. Renere, lysere, lettere. Lille D ble en størrelse større, og vårlige tulipaner fikk folde seg ut i solstråler som ga ekte varme. 

4. Inspirasjon og overskudd etter hvert som dagene ble lengre og lysere. 

5. Årets fotoutfordring, ett nytt tema hver uke. 

#outoffocus 

#outside 

#small 

#window/door

6. Vakkert forfall. Naturens toner. Hjertebank. Siste rester. 

7. De siste dagene hjemme før livet utenfor restarter. Stemninger, nytelse i hvert øyeblikk, tilstedeværelse. 

8. Myk start. Perlemorsskyer, noen dager hjemme som fortsatt er mine, ball med sprudlende elever. 

9. Flere tulipaner. Lille D allerede elleve måneder. Grusomt og vakkert på en gang. Litt som livet river i meg akkurat nå. Det er trist at tiden hjemme er over, men jeg forstår at jeg må ta min plass ute i verden igjen. I februar faller kanskje brikkene ordentlig på plass. 

Elleve måneder gammel

Elleve måneder har gått, og jeg begynner å innse at babyen min nesten ikke er baby lenger. Hun farter rundt i høyt tempo, både horisontalt og vertikalt, og har det travelt med å bli enda bedre kjent med omgivelsene sine. 

Det går unna med krabbing, og vi må nesten løpe for å holde tritt med henne. Det mest spennende akkurat nå er likevel å reise seg. Hun drar seg opp etter møbler, planter, familiemedlemmer og annet hun kommer over, og vil helst stå hele tida. Når hun kjenner at hun begynner å bli sliten, setter hun seg kontrollert ned og samler krefter igjen. Av og til er hun uheldig, mister balansen og slår seg litt. Men hun er tøff og prøver på nytt etter litt kos og trøst. Ingenting skal få stoppe henne. 

Lille D har begynt å øve seg på å gå også. Med gåvogna beveger hun seg helt til det kommer en naturlig stopp (som en vegg eller en annen hindring). Kroppen er i balanse, og hun kommer seg møysommelig framover. Med voksenhender til støtte går det enda fortere, og da hviner hun av fryd. Det vanskeligste nå er å bevege seg langs bordet, helt alene. Men det går det også, når hun bare har rett fokus.

Hun skaper alltid mye lyd rundt seg. Hun roper og ler, slår klosser mot hverandre og lager bråkeorkester. Flere og flere ord ramler på plass. Ord hun har begynt å bruke mer aktivt siden sist er hei, hadet og æsj. Hun sier sitt eget navn, og navnet på både storesøster og nabojenta. Hun elsker musikk, og av og til høres det ut som hun prøver å synge til musikken hun hører. Hjertet smelter når hun bidrar på Trollmors vuggevise med o-aj-aj-aj-aj boff...

For tiden leker hun gjerne at hun snakker i telefonen. Hun løfter et egnet objekt mot øret, passer på å få med hei og hadet, og fyller på med babybabbel imellom der. Hun elsker å mate andre med maten sin, og vil gjerne være med å tørke opp etter seg selv når måltidet er over. Da går hun grundig til verks med en egnet wipe. Hun rydder også gjerne, og liker å putte ting oppi ting. Å brette nyvasket tøy (eller kaste utover det jeg nettopp har brettet) er stor stas. Hun holder seg med andre ord aktiv...

Nå har lille D fått tenner både opp og nede, sju i alt. De brukes til å få i seg stadig mer variert mat. Heldigvis vil hun fortsatt ha morsmelk også, og da finner vi den gode roen midt i dager som er fylt av tempo og utforskertrang. Joda, babyen har blitt stor, men kosen vedvarer. Og det er jo den som er magisk. 

Let´s do 52/4: Window/door

Jeg stilte meg opp ute, M måtte posere ved vinduet. Inne var det minimalt med lys. Ute var det bare meg, mørket og en blitz. 

#letsdo52

#window/door

Fredag: Bo

Store snøflak faller fra himmelen, de laver ned, de ligner fjær som seiler gjennom lufta, de blir større og større, det er ikke mulig å se gården på andre siden av togskinnene, hele lufta er fylt av snøkrystaller, av fjær, husene og gatene, bilene, hundene og menneskene forsvinner i alt det hvite. 

Kjersti Bronken Senderud -Bo

Torsdag: Ingenting om mørket

Om dagen var lyset en bue, som vokste når jeg nærmet meg. Men om natta var det ingenting som åpnet seg, slapp meg gjennom. Bare nytt mørke. 

Merethe Lindstrøm -Ingenting om mørket

Onsdag: Setningsskade

Tida og jeg er ikke på lag, jeg har ei høne å plukke med tida. Det er så vanskelig å fatte, at tida har gått fra meg, jeg som hadde så mye tid i henda da alt begynte, da jeg var ung, og sola stod som ei arbeidslampe på himmelen. 

Lajla E. Lorentzen -Setningsskade

Tirsdag: Fugletribunalet

Overalt lyden av små dropar mot blad, ein mjuk og fuktig skogbotn, røter på kryss og tvers, kråkefot og bregnar. Barnåler klistra seg til støvlane. Bruset frå den vesle bekken bak huset. Dette hadde eg alltid likt. Ein stille skog med røter og kongler. Ingen stiar å sjå. 

Agnes Ravatn -Fugletribunalet

Mandag: Kongonotatene

Om natta løser tiden seg opp, tiden og identiteten og alt som binder oss til de rollene vi møysommelig har bygget opp, brikke for brikke. 

Nikolaj Frobenius -Kongonotatene