Ingen kan vel påstå at jeg er god på håndarbeid. Men viljen til å skape noe er til stede, og med en enorm dose stahet hender det at jeg klarer å kladde sammen noe. Rett-ned-skjerf (eller rett-bort-skjerf, alt etter hvordan man ser det...) går bra.
Jeg har plassert en mini-håndarbeidskurv ved sofaen i TV-stua. Den rommer ett stykk håndarbeid, og dét er det. Haugen med påbegynte prosjekter er stua vekk på arbeidsrommet, og minner meg ikke på tidligere håndarbeidsfadeser.
Stykket håndarbeid som ligger i kurven ser akkurat passe innbydende ut, og utfordringen føles overkommelig. Når skjerfet er ferdig (snart, jeg kommer til å komme i mål!), er planen å begynne på et nytt prosjekt. Ett og ett om gangen. Små skritt. Såja...
Men jeg strikker ikke bare rett ned (eller bort) fordi jeg har forstått at det er det gode koner skal gjøre. Jeg gjør det jo først og fremst fordi det er så godt å pakke seg inn i noe varmt når lufta blir kjøligere. Dette skjerfet skal snart få smyge seg rundt halsen min og holde meg lun som et nybakt hvetebrød i de kommende månedene. Det blir bra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)