Stilforvirring

Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å ta noen bilder i finstua -når den for en gangs skyld er nyrydda... Finstua heter ikke finstua fordi det er så høytidelig stemning der, men fordi vi ikke har TV her. Det betyr at det er her vi gjerne oppholder oss når vi har kaffebesøk. 

Jeg trives godt i finstua, men det råder fullstendig stilkaos her inne...

Det er også et litt vanskelig rom å møblere. Det er vel gjerne sånn det blir når man tar noe gammelt og føyer til noe nytt... Når man tror man har sett hele stua, dukker det plutselig opp en krok man kanskje ikke så ved første øyekast. 

I kroken er det plassert en godstol, sammen med en gammel skoleplansje og ei selvmekka lampe. 

 Her har vi også fått plass til en bruktbutikkglobus. Sammen med noen loppemarkedugler og bøker som fulgte med huset, er dette nesten å regne som et museumshjørne...

Vi har også fått plass til en gammel pult i stua. Den er aldeles skeiv, og har en stor sprekk tvers gjennom seg selv. Likevel har den altså blitt tatt inn i varmen. For...

...noe må jeg jo kunne sette symaskina mi på..! Den kan vel sies å være det første av eldre årgang jeg plukka med meg. Pappa kjøpte den på en auksjon en gang, og da jeg flytta hjemmefra fikk jeg lov til å ta den med meg. Nå er den et kjært minne om pappa og alt han kunne finne på å forbarme seg over...

Til side for pulten har vi ei verandandør som fører ut til det vi håper skal bli en frodig hage. En gang... 

I den andre enden av stua har vi fått plass til en godstol til -og ikke minst en deilig varmekilde. Her har innredningsstilen blitt litt mer romantisk enn i resten av rommet. 

Alt i alt er det med andre ord mye forskjellig som foregår i dette rommet. Men gjør det egentlig så mye at man ikke får diplom for gjennomført stil? Det viktigste er vel at det er et rom man trives i, er det ikke det..?