A4

Vi har kommet såpass langt i nedpakkinga nå at det som utgjør personligheten i interiøret begynner å bli borte. 

Dette fatet har imidlertid fått bli enn så lenge. 

 Der oppholder blant annet matroshkatannpirkeoppbevareren seg. Den er jeg glad i rett og slett fordi den er så kitsch...

Jeg har en forkjærlighet for melkeflasker. Gamle, autentiske er best, men denne er ikke så dum den heller. 

Jeg synes den fungerer ekstra godt i kombinasjon med papirsugerørerene jeg også har et aldri så lite oppheng i. 

Det aller kjæreste på fatet er kanskje likevel skåla åtteåringen kom hjem med fra skolen. Gjett om hun ble stolt da vi tok den i bruk. På ordentlig. Hun mener (selvsagt) hun designet den for å ha smågodt i, men nøtter får duge innimellom det også...

Nå er nok tiden likevel kommet for å la også disse personlighetene havne i esker. Det skal snart knipses bilder i forbindelse med det fremtidige hussalget, og da spørs det nok om ikke uttrykket må være litt mer A4. 

...

Heldigvis er det bare snakk om en liten pause. De blir nok kjapt hentet opp av eskene sine igjen når vi er på plass i det neste huset vi skal bo i..!