Et gammelt, ærverdig skap

Innerst i gangen befinner dette skapet seg. Det kom med huset, og det var kjærlighet ved første blikk. 

Jeg tror nesten det må være bygd inne i huset, for da vi ville ha det ned fra andre etasje, var det for trangt. Det smatt akkurat ikke. Vi måtte ta av den øverste dekorlista på skapet, for så å feste den igjen da det var trygt nede. 

Det lar seg ikke gjøre å lukke skapet, men det er vel en del av sjarmen. Det kan jeg nemlig leve med. 

Oppå skapet finnes det ikke den ting som er av nyere dato. Alt er funnet på enten brukthandel, på stabburet på slektsgården, i uthuset, loft eller kjeller, eller er donert av en gavmild rektor. 

Det kan jo bli litt museumsaktig, men akkurat i denne sammenhengen synes jeg det passer godt. 

Like barn leker best. Riktignok sier man også at motsetninger tiltrekker hverandre. Det tror jeg blir et prinsipp jeg skal utforske nærmere når vi skal innta det neste huset. 

Da tror jeg jeg nemlig skal leke meg enda litt mer med skapet. For med skal det..!