Vinterlykke

I går tok vi oss en liten tur til fjells -med ski på beina.

Der fant vi mengder av bomullsaktig, urørt snø. Akkurat som jeg mener å huske at barndommens snø alltid var.

Kun noen dyrespor minnet oss om at vi delte landskapet med flere. 

Frisk fjelluft gjorde godt for alle sammen. 

Dessuten føltes det godt å bruke kroppen etter flere dager med mye julemat og juleknask. 

Det ble litt knall og fall, men snøen var deilig og myk, så det gjorde ingenting.

Mannen i huset fant fram spaden og satte i gang med å lage hopp. 

Ikke lenge etter var det bare å kaste seg ut i det; nyte farta, luftdragets kjærtegn og svevet (som viste seg å ikke være så langt som man trodde, når man så på dokumentasjonen i etterkant...). 

...



Alle dro hjem med roser i kinnene. Litt på grunn av den friske lufta, men kanskje mest fordi vi hadde hatt det så fint. Vi hadde kjent på ekte vinterlykke...