Ja. Jeg tror i alle fall det.
Opphenget til jakkene viser at jeg liker å lage ting selv. Her har jeg trædd en wire gjennom et kobberrør. Bildet i bakgrunnen viser at jeg liker å samle på unike ting jeg snubler over. Politivedtektene er fra 1935, og gir strenge instrukser om hvordan man skal te seg. De får meg til å trekke på smilebåndet, og derfor liker jeg å ha dem et sted der jeg kan stoppe opp litt i forbifarta og la blikket sveipe over dem.
Skoskapene er praktiske å ha, og gjør at gangen får mindre visuell støy. Det er mange skopar i gangen. Spesielt mange Converse...
Gangen bærer også preg av at det bor en niåring i huset. Klærne hennes får henge for seg selv, litt lavere enn de voksnes yttertøy. En gang bør framfor alt være praktisk, for slik å minimere risikoen for hverdagsgnagsår.
Det er også praktisk å ha en egen knagg for nøkler. Jeg blir litt ekstra glad når jeg går forbi denne, fordi mine egne bilnøkler henger der. Jeg som inntil nylig trodde jeg aldri skulle ha mitt eget sertifikat. Eller bil. Nå har jeg altså begge deler. Det sier kanskje noe om staheten min..?
Jeg er glad i farger, og dette kommer tydelig fram i gangen.
Bruksgjenstander gjemmes ikke bort, men får stå og lyse opp med de glade fargene sine.
Kommoden er arvet av ei tante, og er praktisk for oppbevaring. Pynten på toppen er neppe praktisk, men den forteller kanskje at jeg er en leken person med en egen stil.
Fargene her går igjen i hele huset: pasteller og svarte elementer i kontrast.
Jeg er veldig fornøyd med å ha malt utgangsdøra grå. Men også det grå må balanseres opp mot noe mer lekent.
Og sånn ser gangen vår ut. Ofte rotete, av og til ryddig. Praktisk og lekent. Grått og fargerikt. Personlig.
Flere innlegg om personlighet i gangen finner du her.
Flere innlegg om personlighet i gangen finner du her.
Hei,
SvarSlettkan jeg spørre hvordan du har festet den stangen som du henger jakkene på? Ser i hvert fall som den er festet i taket? Har du noe nærbilde? :)
Oi, beklager at jeg ikke har sett kommentaren din tidligere..! :/ Stanga er festa med to karabinkroker i taket, en på hver side av stanga. Jeg trædde en tynn wire/stålstreng gjennom kobberrøret, hektet den i karabinkroken og trædde den inn gjennom røret igjen. Når jeg gjorde dette, fikk jeg samtidig regulert hvor høyt stanga skulle henge. Når strengen kom ut på den andre siden av røret, festet jeg de to endestykkene godt sammen, og hektet dem fast i den andre karabinkroken. Løsningen har holdt, og stanga har ikke løsna. Den opprinnelige planen var å træ en tynn kjetting gjennom stanga; da ville det i alle fall ikke ha vært noen tvil om at den ville henge stødig. Dessverre ble den for tjukk for røret, så jeg måtte improvisere. :) Håper dette kunne være til hjelp, og beklager igjen sent svar. Det må være feriemodusen som har tatt meg..! ;)
Slett