Berlin, del 3/3

Siste dag i Berlin dro søster og jeg til bydelen Friedrichshain

...mens far og datter dro til Zoologischer Garten. 

I Friedrichshain spaserte vi langs det lengste intakte stykket berlinmur, også kalt East Side Gallery. 

Etter murens fall fikk 118 kunstnere fra 21 ulike land prege betongen med sine personlige uttrykk. 

Her er det både kloke ord og spennende kunst å la seg fengsle av. 

 East Side Gallery er også stedet å komme til for å prøve å danne seg et bilde av hvordan det var å leve i en delt tilværelse. Ikke minst er geografien rundt muren med på å konkretisere det for de som aldri opplevde det selv. 

Utstillingen går langs elva Spree, mens bilene suser forbi på den andre siden. Det gir en autentisk følelse, og det føles mindre som ei turistfelle enn man skulle tro. Man kan vandre i sitt eget tempo, dvele vet det man vil, eller bare gå fort forbi på vei til sitt neste mål. 

Muren er ikke lenger bare en mur, men et integrert stykke kunst. Og nå har jeg latt meg forevige foran det.

Etter mye gåing var vi klare for en pust i bakken og en Milckaffee. 

Friedrichshain regnes av mange som den mest alternative bydelen i Berlin, og man finner mange spennende butikker, gallerier og spisesteder her. 

Vi vandret litt rundt på måfå, og ble ikke skuffet. Bak grafittipregede inngangsdører fant vi mange overraskelser, og vi lot oss begeistre. 

Hvis jeg reiser tilbake til Berlin (og det gjør jeg nok), er dette helt klart en del av byen jeg kunne tenke meg å utforske nærmere.

Til slutt måtte vi imidlertid videre, og vi fikk med oss en avskjedsgave rett før vi satte oss på U-Bahn igjen. Tidenes mest karismatiske gateartist trollbandt oss med stemmen sin, og alt var sol og sommer og bare fint. 

Fra rolig spankulering etter innfallsmetoden til tidenes turistrush. Vi ville få med oss noen av de klassiske turistattraksjonene, og sprang nærmest fra det ene til det andre. Hjemreisetidspunktet nærmet seg med stormskritt, så her var det om å gjøre å være effektiv...

Vi kunne leid en Trabi og kjørt rundt i den selv, men gjorde det ikke. Her skulle apostlenes hester gjøre jobben...

Vi fikk oss litt mat-to-go, og var klare for den siste kraftanstrengelsen.

Selv om vi nå var i det klart tyngste turistarealet, kunne byen også i dette området by på særpreg og små overraskelser. 

Check: Checkpoint Charlie.

Disse særpregede rørene går igjen i hele Berlin, og bidrar til å frakte bort overflødig grunnvann. Hvis man sjekker ut taggen #thatpipeagain på Instagram, vil man oppdage at disse rørene er et motiv mange lar seg fascinere av. 

Brandenburger Tor. 

Holocaustmonumentet. 

Og så til slutt, som en ekte lokal: Currywürst, en berlinsk spesialitet. 

 Slitne, men vi angrer ikke på at vi kjøpte en impulsbillett og dro til Berlin. Mett på opplevelser, men sulten på mer. Det kan fort bli flere turer hit.