Vi har nettopp kommet hjem fra Berlin. I mellomtiden har det jammen rukket å bli august. Akk, ja.
1. I begynnelsen av måneden var det deilig å føle at jeg hadde tid til å lage noe med mine egne hender igjen.
2. Jeg ble litt rastløs, og gjorde noen grep i gangen. Jeg slengte meg like godt med i månedens utfordring hos NIB: Vises din personlighet i gangen?
3. Vi dro på Kongsbergjazzen, og benyttet selvfølgelig anledningen til å nyte mat og stemning på fantastiske Kåre Maloney.
4. Feiring av åtte års bryllupsdag. Mannen husket på datoen og overrasket med romantiske pannekaker.
5. Lange fridager gir tid til ting vi lett glemmer bort i hverdagsstresset. Smoothiefrokost.
6. Gå på tur og gjenoppdage nærmiljøet. Føle seg som en dverg i et kjempeland, bare fordi blomsterenga er så frodig.
7. Nyte en te på verandaen når dagen går mot kveld. Trekke inn den friske fjellufta og lytte til lyder fra skogen.
8. Stå stille i blomsterbedet og høre humla suse.
9. Gjøre klart for grilling.
10. Plukke markjordbær.
11. Nyte varmen og bli fascinert over at det stadig spretter fram nye blomster i hagen.
12. Ispause.
13. Dra på besøk til Sørlandet og falle i staver over inspirerende interiør.
14. Være gjest hos en søster som virkelig er god på vertsrollen. Få fiks ferdig frokost og den beste starten på dagen man kan ønske seg.
15. Reise rundt til små perler på Sørlandet.
16. Spise enda litt mer, og konstatere at mat smaker mye bedre når man er på besøk.
17. Nyte alt det vakre porselenet, omsorgsfullt samlet over tid. Spise et siste måltid i fellesskap før vi reiser hjem igjen.
18. Snu i døra og dra til Berlin. Se på fine, morsomme, rare og stygge fisker i akvariet.
19. Ta U-Bahn til Alexanderplatz og suge til seg det yrende folkelivet der.
20. Vandre langs berlinmuren og prøve å forstå hvordan den har påvirket folks liv.
21. Innse idet besøket i Berlin går mot slutten at man kanskje er litt forelska. I byen som er så stor og som det er litt vanskelig å få grep på. Byen som plutselig får en til å glemme såre føtter og frustrasjon over at man ikke fant den bruktbutikken man lette så lenge etter. For plutselig er det bare stemmen til gatemusikanten som teller. Den myke stemmen, utstrålingen, den ufortalte historien, øyeblikket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)