I dag står tiden stille.
Tåka omslutter de lute fjelltoppene. Regnet banker på og vil inn. Bygda sover.
Sekundene beveger seg sakte, og hvert lille øyeblikk som blir historie, gir tydelig gjenklang i veggene.
Det er stille på landet i dag. Niåringen er bortreist, og huset dirrer av savn. Så vant til å være tre. Så uvant å være to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)