Kjøkkenet til søsteren min er ikke så stort, men bordet har akkurat passe størrelse til at det går an å sitte en liten gjeng rundt det og nyte en god frokost sammen.
Den tilfeldige plasseringen av ting på kjøkkenbenken forteller små historier om hvem som bor her.
Rommet bader i Sørlandets vårlys, og skyggene fra persienner i vind bølger over bordflata.
Her traktes kaffen sakte, og alt finner sin egen rolige takt.
Det føles helt naturlig å sette seg ned ved vinduet, lese i ei god bok og la tid være tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)