For ett år siden...

...begynte vi så smått å pakke sammen hjemmet vi hadde fått låne da vi kom sørover. 

Vi var omringet av tømmervegger, men det var deilig høyt under taket. 

Å sitte ved respatexbordet og se ut kjøkkenvinduet var balsam for sjelen.

Ved spisebordet strømmet lyset inn fra alle kanter, og ga energipåfyll til de lengste dagene.

Nederst og innerst hadde vi en lun sone, med mange puter og avslappet stemning. Der var det kosebukse og laidback holdning som gjaldt. 



...

Vi storkoste oss i det lille huset oppe ved tregrensa, og syntes det var sentimentalt å forlate det. Heldigvis har vi fått bekreftet at hjemmets viktigste ingrediens er menneskene som bor der. Gjennom året som har gått har vi blitt ordentlig glade i det nye hjemmet vi har fått. Og det er helt vårt. Her skal vi bli.