Om flotte elever, blomster i lange baner, niste og et polaroidkamera

Det har blitt sommerferie, og jeg har sendt elevene mine gjennom tre år på ungdomsskolen videre. De har imponert, rørt, overraska og gleda meg, helt fram til aller siste skoledag.

Jeg fikk en perfekt avslutningsgave: et polaroidkamera. Det har jeg ønsket meg i flere år. Det første bildet måtte selvfølgelig bli av den flotte gjengen min. Ikke så mange, men så utrolig verdifulle. 

Alle lærerne klassa har hatt gjennom skolegangen sin fikk hver sin rose og fine ord i en tale fra elevene. Varmt og omtenksomt. 

Det var plass til litt humor også, og jeg fikk ei pakke knekkebrød og jalapeno smøreost. Det har vært den faste nista mi mens jeg har fulgt elevene, og det har ikke gått ubemerket hen. Nå er de første ukene etter ferien sikra... 

...

(Jeg fikk en stor plate Melkesjokolade også, men den er spist opp for lenge siden...).

Det som gjorde aller mest inntrykk var likevel da én og én elev kom mot meg og ga meg hver sin blomst (og klem). Til sammen ble det en hel bukett. Det ble et fint bilde på hvor enestående hver og en av dem er, og hvordan de har utfylt hverandre i et flott klassefellesskap. Jeg kommer til å savne dem, men skal først og fremst tenke på dem med et smil, for alt det fine vi har hatt sammen.