Sløyfa laget av E den gangen hun enda hadde lubne barnehender er blitt en tradisjon på 17. mai.
Vi tok på oss finstasen og fant fram flaggene, og prøvde så godt vi kunne å holde følge med barnetoget.
Etterpå fant vi et nasjonalromantisk sted, og knipset noen bilder der, bare for å ha gjort det.
Vel hjemme igjen var det om å gjøre å bruke resten av dagen akkurat som vi hadde mest lyst til.
Vi prøvde å slå gamle isspiserekorder, la planer for framtida og samlet fregner på nesetippene.
Vi poserte på enda noen bilder før vi skiftet til noe mer komfortabelt.
Så ble vi plutselig enda flere. Jeg fikk den fineste vertinnegava: en bukett markblomster plukket på veien. Grillen godgjorde seg, og vi fikk oss til slutt vårens første måltid ute.
Denne 17. mai ble en for minnebøkene. Det var ingenting vi måtte, men en hel del vi kunne. Helt perfekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)