Endelig ryddig pult

Pulten i stua har en litt utsatt posisjon. Det er der alle tingene som ikke har fått en fast plass enda havner. Ikke alle tingene får en dedikert plass umiddelbart, og kan derfor gjerne bli stående på pulten en stund. Over tid blir det flere og flere ting som holder hverandre med selskap, og før man vet ordet av det er pultflata knapt synlig lenger. 

Sagt med andre ord: pulten har lett for å bli en rotesone. Da frister det selvfølgelig mindre å sette seg ned ved den, og forefallende arbeid blir gjort på andre, improviserte steder. 

Men når jeg innimellom får ånden over meg og får tatt et kraftig ryddetak, faller jeg alltid for arbeidsplassen på nytt. Jeg elsker fargene, formene og materialene. Her er det godt å sitte. Måtte jeg bare klare å holde rotet unna riktig lenge denne gangen...