Sentimental markering

Da jeg var liten, pleide pappa å ta meg med på det lokale bakeriet på lørdager. Han drakk en kopp kaffe og fylte ut tippekupongen. Jeg spiste skolebrød og lyttet til de voksnes samtaler. 

Nå er det flere år siden han ble borte, men de gode minnene er fortsatt sterke. 

Hvert år på denne dagen markerer vi derfor bursdagen hans ved å sette oss ned sammen og spise hvert vårt skolebrød. Det oppleves verken svulstig eller kunstig, bare helt riktig og helt i tråd med minnene om ham.