Fortsatt er det lyst nok til at hun ser skyggene til foreldrene, mamma setter seg ved siden av pappa på benken, pappa legger en arm rundt skulderen til mamma, hun lener hodet mot skulderen hans, sover hun? sier han, ja sier mamma, som en stein. De sitter der lenge, Anna sovner etter hvert, foreldrene sitter der til mørket har falt over teltene, utedoene, utslagsvaskene, informasjonsoppslagene, åsene de sitter vendt mot, bare motorveien bak dem slutter aldri å lyse.
Runa Fjellanger -På motorveiene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)